Tirsdag presenterte Medier24 en oversikt over antall styreledere i Amedia og Polaris. Den viser at konsernene samlet sett har 154 mediehus, men kun 24 styreledere.
Medieforsker Tellef S. Raabe ved SNF på NHH forsker selv for øyeblikket på styrearbeid på konsernnivå.
Han forklarer at en slik organisering ikke skiller seg fra andre bransjer, heller ikke fra praksis i mediebransjen de siste årene.
– Det er ganske normalt i næringslivet som helhet at det er noen gjengangere, såkalte «styregrossister». At noen spisser seg inn mot styrelederverv var også gjeldende i A-pressen og Edda Media tilbake på 90-tallet, sier Raabe til Medier24.
– Et gode
Amedia har organisert avisene i konsernet ut ifra ulike regioner. De har en regiondirektør for hver region, som igjen er styreleder for mediehusene i sin region.
Også Polaris har delt inn sine aviser ut ifra geografisk tilhørighet og type publikasjon.
Medieforskeren forklarer at man både kan se oppsider og nedsider med å ha et fåtall personer som styreledere for et større antall mediehus.
Oppsiden er erfaring fra lignende publikasjoner, og Raabe mener utfordringene til mange lokalaviser i Norge er nokså like.
– Dermed skal man formodentlig klare å identifisere trusler, muligheter og gjøre en bedre jobb i kraft av at man har overblikk og erfaring.
En nedside kan være at styrelederen ikke ser det unike i publikasjonene, forteller Raabe.
– Eller at det blir mindre rom for fritenkning. Hva er det man sier: «Når alle tenker likt, så tenker ingen».
– Det er 24 personer som er styreleder for 154 aviser. Det høres jo ut som en vel maktkonsentrasjon på et fåtall mennesker?
– Ja, det er jeg enig i. Men som sagt, styrelederverv er noe man får gjennom erfaring. I styret som helhet er det gjerne også en større faglig bredde.
Raabe trekker frem at avisene i hvert konsern er selvstendige selskap, men ikke direkte konkurrenter.
– For å sette det på spissen: Du ville ikke vært styreleder i DnB og Nordea på samme tid. Men er du styreleder i Nidaros og Avisa Oslo (AO) så er du i stand til å se hva som funker godt hos AO som kan overføres til Nidaros, og vice versa.
– Så samlet sett kan man tenke seg at erfarne styreleder med innblikk i lignende virksomheter er et gode for avisene.
– Naturlig
Raabe er selv midt i et forskningsprosjekt om styrearbeid på konsernnivå i mediebransjen.
Han beskriver styrearbeidet i mediebransjen gjennom de fire S-ene:
- Strategi: Strategisk ressurs for bedriften
- Styring: Identifiserer ting som må endres på
- Selskapets interesser: Økonomi og utvikling
- Suksesjon: Etterfølgerplanlegging
Selv om han ikke kan avsløre funnene fra forskningen enda, er Raabes analyse så langt at det er lite innblanding i det redaksjonelle arbeidet fra styrets side.
– Styret arbeider mer på et overordnet nivå, eksempelvis i diskusjoner rundt nye forretningsområder, ressursallokering eller implementering av ny teknologi, som AI-satsinger. Og så er det styret som godkjenner budsjett og årsresultatet. Det vil også kunne rette mistillit mot ledere som ikke fungerer.
Han mener det er en fordel at regiondirektørene er representert i styret.
– Slik er de tett på utviklingen til avisene i den tilhørende regionen. Det vil også være naturlig at de sitter som styreledere, ettersom de representerer eieren av publikasjonen.
Tellef S Raabe sitter i styret til Kommunal Rapport
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
