Derfor velger de forskjellig i omtale av snikfilmingssiktet 

Torsdag forrige uke ble det kjent at en næringslivstopp er siktet for seksuelt krenkende atferd, etter å ha satt opp et hemmelig kamera på et bad han delte med flere andre.

Det skal ha skjedd under Arendalsuka. To av hans kolleger, en politiker og en journalist er fornærmet i saken. Journalisten er ansatt i Dagens Næringsliv, og de skriver at det var han som oppdaget kameraet.

Mannen som er siktet har sagt opp sin stilling, og har via sin advokat sagt han vil legge alle kortene på bordet. Dagens Næringsliv skriver at politiet har funnet over 1000 tilfeller av filming på kameraet, noen helt tilbake til 2021.

Nå har blant andre Dagens Næringsliv, TV 2 og Nettavisen identifisert mannen som er siktet i saken.

– Vurderingen av identifisering er ikke påvirket av at det var vår journalist som avdekket snikfilmingen. Vi dekker denne saken videre på lik linje med andre nyhetsløp, uttaler sjefredaktør i DN, Janne Johannessen til Medier24.

Mener offentligheten må få vite

Det er mannens stilling, verv han har hatt mens tidligere snikfilming kan ha pågått og hvem han er gift med som gjør at de mener offentligheten bør få vite hvem det er.

– Identifisering hindrer at mistanke kastes på andre og kan bidra til å avdekke sakens omfang, sier Johannessen.

DN-journalist fornærmet i skjult filming-sak

Hun påpeker også at ekteparets hjem er ransaket, og at filmingen i Arendal skjedde i en jobbsammenheng.

TV 2 har mange av de samme argumentene i sin begrunnelse for hvorfor de navngir mannen. 

Nyhetsredaktør Karianne Solbrække sier det handler om mannens samfunnsrolle og posisjon.

– Vedkommende har også uttalt via sin advokat at han vil samarbeide med politiet og vil erkjenne de faktiske forhold, sier Solbrække.

De skriver på egne nettsider at det er en balansegang mellom hensynet til de fornærmede og til offentlighetens behov for informasjon.

– Vet for lite om omfang

VG har skrevet flere artikler om saken med snikfilming, og tirsdag formiddag kaller de mannen fortsatt for «næringslivstopp».

– Det er ennå tidlig i etterforskningen av saken og vi vet for lite om omfang og alvor. Vår vurdering er at vedkommendes rolle i næringslivet alene ikke gir grunnlag for identifisering. Vi har på det nåværende tidspunkt heller ikke sett at saken har fått politisk betydning, og mener i tillegg vi også må ivareta de som er fornærmet i saken, uttaler nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken.

Hun sier VGs vurdering kan endre seg når de får mer informasjon.

– Dette er en prioritert sak for oss, der det er viktig å få klarhet i hva som ligger i det omfattende materiale politiet har sikret seg, slik at vi forstår rekkevidden av saken og hvordan det har rammet.

Aftenposten var de som først lørdag meldte at mannen har sagt opp sin stilling. De skrev at siden de anonymiserer mannen, anonymiserer de også arbeidsplassen.

Første som publiserte

NRK var de første som publiserte sak om at mannen var siktet i en sak.

– Med den informasjonen vi satt på, vurderte vi ganske raskt at saken hadde vesentlig offentlig interesse, og da vi fikk bekreftet at det var en siktelse og vi hadde mottatt en fyldig uttalelse fra forsvareren, valgte vi å publisere, forteller fagredaktør i NRK, Marius Tetlie.

De følger saken tett, men har tirsdag ettermiddag fortsatt ikke identifisert. Tetlie sier det er en tidlig fase av saken.

– Vi avventer blant annet hvilket omfang den har. Vi mener at hans stilling og rolle i samfunnet i seg selv ikke berettiger en identifisering pr. nå. Dette er en vurdering vi gjør løpende etter hvert som vi får mer informasjon. Vi må vurdere hvilken belastning en identifisering vil ha for de som er involvert i saken.

Felt i PFU for identifisering

TV 2 ble i august i fjor felt i PFU for å ha identifisert en siktet kommunelege i en straffesak. Den har de hatt i bakhodet i snikfilmingssaken.

PFU bør ikke gjøre redaktør­rommet for trangt

– Vi har vurdert denne opp mot PFUs fellelse av TV 2 i Frosta-saken. Som jeg uttalte den gang, får den fellelsen konsekvenser for krimjournalistikken – og den snevrer inn handlingsrommet til redaktørstyrte medier. 

Hun sier slike saker har de mest krevende etiske vurderingene, og spesielt må de vurdere belastningen for tredjepersoner.

– Disse saker rammer i de aller fleste tilfellene tredjeperson på en eller annen måte, så vurderingen handler ofte om summen av forskjellige forhold. Jeg er spesielt opptatt av at redaktørstyrte mediers rolle og vurderinger rundt samfunnsrolle og posisjon i samfunnet, ikke blir for snever, sier Solbrække.