Ole Werring i Amedia forklarer hvorfor en hurtigkasse for å kjøpe nettartikler ikke er lønnsomt.

Foto: Pixabay / Amedia

MENINGER:

Å bare kunne kjøpe enkeltartikler er en forlokkende tanke, men …

«Hvis mediene skal basere modellen sin på salg av enkeltartikler kan det i seg selv føre til en uheldig utvikling der man i større grad enn i dag må skrive saker fordi de «selger».», skriver Ole Werring.

Ole Werring Utviklingssjef produkt, Amedia

Publisert 24.01.2022 - 06:00

Denne artikkelen er over to år gammel.

«Riv betalingsmuren og bygg en hurtigkasse» foreslår Johanne Warberg Lavold i et godt og engasjerende innlegg 17. januar i år.

Lavold ønsker seg blant annet muligheten til å betale for enkeltartikler. Det er forståelig isolert sett, men faktum er at journalistikk koster. Amedia har et nettverk av 1.100 journalister som hver dag går på jobb for demokratiet over hele landet, og som selv lever i lokalsamfunnene de dekker. Dette er like viktig som det er kostbart.

Riv betalingsmuren og bygg en hurtigkasse

Norske medier får hovedsakelig inntekter fra abonnenter og annonsører. I takt med den økende globale konkurransen om annonsekronene er norske mediers annonseinntekter kraftig svekket de senere årene. Siden 2014 er annonseinntektene til Amedias aviser redusert med over 45 prosent. Den gang bidro abonnentene med 41 prosent av inntektene våre.

I 2020 utgjorde abonnementsinntektene 62 prosent. Abonnentene våre har derfor aldri vært viktigere for å finansiere journalistikken, og sikre at våre journalister er til stede der det skjer, når det skjer.

Å bare kunne kjøpe enkeltartikler er en forlokkende tanke, men det gir ikke avisene forutsigbare inntekter, som er nødvendig for å kunne investere nok i journalistikken, i tråd med samfunnsoppdraget. Hvis mediene skal basere modellen sin på salg av enkeltartikler kan det i seg selv føre til en uheldig utvikling der man i større grad enn i dag må skrive saker fordi de «selger». Dette kan i sin tur bidra til å svekke journalistikken, og dét er demokratisk problematisk.

Som Norges største utgiver av redaktørstyrte medier har vi vurdert ulike modeller for å kunne nå flere av leserne våre med mer av det vi skriver hver eneste dag. Vi har landet på at et totalabonnement, som gir tilgang til alle artiklene i alle avisene som er med i løsningen, både er bra for leseren og for avisene. Leseren slipper å måtte gå til hurtigkassen hver gang hun skal lese en ny artikkel, og det gir mer forutsigbar finansiering av avisene. Det er også en modell som stimulerer til høyt engasjement, da den opplevde verdien av abonnementet øker gjennom mer lesing, uten at prisen endrer seg.

Khrono-journalisten fikk avslag på innsyn i sin egen e-post: – Bisart og komisk

Da kan Johanne Warberg Lavold lese nærmest ubegrenset med artikler fra områdene hun forteller at hun er mest opptatt av: For eksempel en riksdekkende avis (Nettavisen), en regionavis for Tromsø-området der hun kommer fra (Nordlys), og aviser fra Sørlandet der hun bor (Aust-Agder Blad, Avisen Agder, Kragerø Blad Vestmar, Lyngdals Avis, Tvedestrandsposten).

Etter knapt to år abonnerer 160.000 lesere på løsningen vår, som dermed allerede har blitt ett av de største blant digitale avisabonnement i Norge. Jeg skulle gjerne sett at vi kunne tilbudt Lavold enda flere aviser som +Alt-abonnent, og kanskje kan vi det i fremtiden. 73 aviser er likevel en god start, som jeg håper Lavold og mange andre vil kunne ha glede og nytte av fremover.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.