Har ikke tro på store kutt­runder: – Kan paralysere et helt konsern

Før jul annonserte både Schibsted Media og NRK at de skal kutte kostnader og nedbemanne i løpet av 2025. NRK innførte ansettelsesstopp i november, og må kutte 70–90 årsverk. 

Dagbladet og Aller Media varslet i juni i fjor at de skulle kutte opp mot 40 årsverk. 15 av dem skulle være i Dagbladet, og 25 andre steder i konsernet. I høst kom de i mål. 

I de store konsernene Amedia og Polaris Media er det nå mer stille. De har allerede kuttet lenge. 

– Vi gjør løpende tilpasninger vi også, og jobber kontinuerlig med god lønnsomhet i hele bedriften. Det har vi gjort i mange år, og har derfor ikke hatt behovet for å iverksette de store og sentralstyrte kostnadsprogrammene, sier konsernsjef i Amedia, Anders Opdahl.

Likevel har de hatt noen større runder – for ti og femten år siden.

I nyere tid hadde Amedia ansettelsesstopp i hele bedriften i 2023, og samme år, samt i fjor, måtte de kutte kostnader i annonsesalgsapparatet.

– Her har vi vært gjennom noen nødvendige nedbemanninger, som følge av markedssvikt, forklarer han, og legger samtidig til at annonseomsetningen ikke utgjør en like stor del av Amedias økonomi som for ti år siden.

– Vår hovedinntektskilde er soleklart abonnementsøkonomien. Så er annonser selvsagt fortsatt viktig, gitt at vi har en adekvat salgskostnad. Slik bidrar også sistnevnte til å finansiere journalistikken, sier han.

– Kan paralysere et helt konsern

Opdahl sier han aldri kan utelukke kostnadsprogrammer for evig og alltid, men sier han grunnleggende sett ikke har troen på konsernomfattende og sentralstyrt tilnærming, med mindre det er helt nødvendig.

Blodige tider i bransjen: Her har kuttene falt de siste årene

– Jeg har selv erfart hvordan sentralstyrte programmer kan bidra til å paralysere et helt konsern. Med tiden vi befinner oss i nå, ser jeg på det å miste fart som en stor risiko. Derfor er vi i Amedia opptatt av at tilpasninger skjer løpende, og i rammen av hver enkelt virksomhet, uavhengig av størrelse.

For Amedia har de samtidig tillatt seg å ha lavere resultat i enkelte perioder.

– Derav bruker vi helst virkemidler som ansettelsesstopp og generelle besparelser. Vi har brukt tid på at det skal ha fått effekt. Samtidig unngår vi for store omstillingskostnader, og kan heller bruke disse pengene til å utvikle konsernet i det lange bildet. Det er en metodikk som fungerer bra for oss, og som unngår at vi sjokker organisasjonen.

Han har forståelse for at for eksempel Schibsted nå gjør store kutt når de går fra å være i en stor virksomhet til å rendyrke medieselskapene.

– Det har nok en vesentlig kostnadsside å forlate det fellesskapet. Samtidig som annonsemarkedet har påvirket oss alle.

– Skala er avgjørende

Å være stiftelseseid tror han de vil nyte godt av.

– Jeg tror det er grunnleggende positivt for medievirksomheter. Men det fører også til at man må ha løpende god kontroll på lønnsomheten i virksomheten sin, sier han.

Selv skal Amedia i 2025 ha fokus på fremoverlent omstilling. «Det betyr både økt effektivitet, mer kompetanseutvikling, mer skalering og flere og bedre digitale produkter,» skrev Opdahl i Medieleder-praten Medier24 hadde i julen.

Kamp, avtaler og samarbeid - slik ser konsernlandskapet ut

Nå utdyper han:

– Vi må hele tiden jobbe effektivt og godt, og bruke alle tilgjengelige verktøy vi for å levere så gode produkter som overhodet mulig. Det kommer til å være kritisk fremover.

Det handler både om å investere og ta i bruk ny teknologi. At man også har en struktur med mange aviser som kan dele kostnadene er vesentlig, sier han.

– Skala er avgjørende fremover, for over tid å kunne ha en så sterk redaksjonell finansiering som overhodet mulig.

Opdahl trekker frem +Alt-produktet som noe som har lyktes, og at det kommer til å bli viktig å videreutvikle.

– Produktet må kanskje inneholde mer, men det blir også viktig å ha ulike varianter av +Alt med bredere og mer avansert distribusjon. Det blir viktig også i Danmark og Sverige.

Også på digitalisering er et nøkkelord både for hver enkelt avis, og totalt sett for konsernet.

– Vi må se på hvordan vi sikrer at vi har råd til mest mulig journalistikk. Da må vi snu alle steiner hele tiden, og i alle fall ikke stå i ro. I perioder vil dette være krevende, i andre perioder vil det være lettere. Dette er medieøkonomiens evige rytme.

– Ingen planer om flere kutt

Polaris Media har hatt et pågående kuttprogram siden 2023, som har siste år i år.

I starten av 2023 varslet konsernet at de måtte kutte inntil 94 årsverk i Norge og Sverige. I den norske delen av virksomheten skulle kuttene komme gjennom gavepensjon.

Stampen Media måtte i tillegg kutte 100 årsverk.

Det ble også kuttet kostnader innenfor trykk. Et av to trykkerier i Trondheim ble lagt ned, og fra nyttår i år ble det 120 år gamle trykkeriet på Stord nedlagt.

Innen trykk og distribusjon har konsernet tiltak for å redusere kostnader i papirverdikjeden, som implementeres i år.

Konsernet er nå på siste året av programmet, og har 50 millioner igjen som skal kuttes på kostnadssiden. I Stampen er driftskostnadene redusert med 13 prosent. Programmet skal gi en helårseffekt på 300 millioner kroner i året fra 2025.

– Vi gjennomfører dette programmet det neste året. Og har ingen planer om å utvide programmet, eller ha andre kuttprogrammer, sier konsernsjef Per Axel Koch til Medier24.

I fjor kunne konsernet vise til resultatvekst. I april solgte de Finn-aksjene sine, og fikk Schibsted-aksjer tilbake, som følge av splitten til Schibsted. I oktober solgte de en god slump av aksjene for én milliard kroner. De kjøpte seg også inn i avisene Hallingdølen og Setesdølen. I sistnevnte er de nå eneeier.

Koch har tidligere uttalt til Medier24 at selskapet nå nesten er gjeldfrie og at de har ambisjoner om å utvikle selskapet.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Konserntillitsvalgt om milliard-utbyttet til Polaris: – Voldsomt mye penger