Onsdag hadde Norges Handelshøyskole (NHH) og Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) samlet toppene i mediebransjen i lokalene i Drammensveien i Oslo for å diskutere utfordringer rundt medieeierskap.
Klassekampens sjefredaktør Mari Skurdal påpekte under debatten at de som står alene har lite de skulle sagt i mange beslutninger som er avgjørende for dem.
– Vi er ikke lenger en stor gruppe med individuelle redaksjoner som har en forhandlingsposisjon. Vi blir færre og færre, sier Skurdal.
I stedet mener hun avgjørelsene blir tatt for dem, av de store konsernene.
Amedia distribuerer avisa for Klassekampen i noen områder. Dersom Amedia-bestemmer seg for å gå ned til tre aviser i uka, blir det vanskelig for Klassekampen å gi ut avis hele uka i det samme området.
– Alle blir sugd opp i Amedias forretningsidé. Beslutningene som tas blir tatt på vegne av en mye større del av bransjen enn det som er synlig.
– Avgjørelsene tas lokalt
Konsernsjef i Amedia Anders Opdahl sier til Medier24 etter debatten, at avgjørelsene om hvor mange dager avisa skal gis ut per uke, tas lokalt.
Han mener Amedias rolle er å støtte prosessene og sikre at de skjer på en måte hvor det er best mulig økonomisk for hvert enkelt mediehus.
– De aller fleste avisene våre har en overvekt av digitale abonnenter og det gjør at vi ser en del fellestrekk, behovene er like.
Til Skurdals kritikk om at andre medier er nødt til å følge deres strategi, peker han på at distribusjon er en løpende utfordring.
- Det er jo ikke sånn at dieselbilene eller elbilen vi bruker til distribusjon bruker mindre drivstoff per kilometer i takt med at vi får færre avisabonnenter. Det er faste kostnader. Og det er klart, det er under press.
– Når bryter systemet sammen? Det har jo allerede vært problemer lenge, for eksempel i Nord-Norge.
– Det er vanskelig å tidfeste det, eller snakke om eksplisitte geografier, men vi jobber hele tiden med å optimalisere og skape best mulig distribusjonsvilkår for de avisene vi har. Det er en tøff oppgave, og der er ikke Amedia alene. Hvis du spør Schibsted og Polaris, har de samme utfordringer.
– Har dere satt opp prisene for de som distribuerer via dere?
- Ja, og da har vi vist til realkontstnadene eksternt. Og det må vi gjøre. Vi skal understøtte journalistikk, vi skal lage gode, effektive løsninger vi skal tilrettelegge både for egne aviser og andre aviser. Det er ikke vår hensikt å tjene penger, det her er samvirkelogikk.
Men Opdahl setter grensen der.
– Vi kan ikke gå over i en fase hvor vi subsidierer den verdikjeden, det er simpelthen ikke mulig, og ikke forsvarlig og ikke hensikten til Amedia heller. Hvis det er en diskusjon, er det noe man må diskutere med myndighetene.
Mener eierskap påvirker det redaksjonelle
Et annet punkt Mari Skurdal tok opp, var at hun mente innholdet i Amedia-avisene ble mer ensrettet, blant annet som følge av at de har liknende tallmål.
Opdahl avviste at konsernet påvirket det redaksjonelle og sa deres rolle først og fremst handler om tilrettelegging for felles investeringer i innhold og teknologi.
- Det siste året har vi for eksempel hatt mer enn 80 lokale strategiprosesser. De har en god del fellestrekk naturlig nok, dette er i stor grad lokalaviser, men de er også forskjellige til sitt samfunn. Og det er noe som konsernet aktivt legger til rette for.
Det mener han er avgjørende.
– Hvis vi taper det av syne, så kommer vi til å tape verdien av det hver enkelt avis representerer i sitt lokalsamfunn. Over tid vil vi også tape øyehøyde til markedet vi har der ute. Det er et viktig premiss for oss og vi mener det aktivt bidrar til et større mediemangfold i Norge.
