Fra venstre: Per Axel Koch, Anders Opdahl, Emma Huisman Moskvil, Veslemøy Østrem og Solveig Husøy.

Hver fjerde redaktør i Amedia og Polaris er kvinne: – Kan det ha vært i overkant mye «gutta-stemning» over mange år?

36 av 142 redaktører i Amedia og Polaris er kvinner, viser Medier24s gjennomgang. Det vekker reaksjoner.

Publisert

Av 142 redaktører i Amedia og Polaris er 36 kvinner, det tilsvarer en kvinnelig redaktørandel på 25 prosent, viser Medier24s gjennomgang.

Da Medier24 gjorde en lignende gjennomgang for to år siden var andelen også 25 prosent, og for fire år siden var den 24 prosent.

Gjennomgangen viser at av totalt 88 Amedia-redaktører, er det 20 kvinner og 68 menn. Det tilsvarer en kvinnelig redaktørandel på 23 prosent

I Polaris Media er det totalt 54 redaktører, 16 er kvinner og 38 menn, det tilsvarer en kvinnelig redaktørandel på 30 prosent.

– Trist

Styreleder Emma Huisman Moskvil i Medienettverket kommenterer tallene på denne måten.

– Det er trist, men ikke overraskende lesning. Jeg tror folk tror vi er i mål med kjønnsbalansen, sier Moskvil til Medier24.

Hun viser til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) siste mangfoldsundersøkelse, som viser en bedring av kjønnsbalansen i mediebransjen de siste årene.

Det er bransjen i sin helhet, sier hun - og påpeker at lokalavisene har en vei å gå, og at det er ekstra viktig med god kjønnsbalanse lokalt.

– Hvis man bor i distriktene, så har man ofte bare én lokalavis og én sjefredaktør. Det er en enorm påvirkningskraft.

Moskvil tror det er mindre utskiftninger av toppledere i distriktene, enn i de store byene - og hun undrer på om kjønnsbalansen er annerledes for nyansettelser.

I intervju med Medier24 uttalte Polaris-sjefen at det er færre kvinnelige søkere til topplederjobbene, mens Amedia-sjefen trakk frem utfordringer knyttet til rekruttering i distriktene.

Moskvil mener løsningen kan være å fokusere mer på interne lederprogram i konsernene, samt tilby gode vilkår lokalt.

Lik konsernsjefene tror hun også at balansen vil bli bedre frem i tid.

– Men jeg tror det er naivt å tro at vi er i mål. Man må fortsette å ha en bevisstgjøring, samtidig som man må ta aktive grep og ha aktive mål som oppfordrer kvinner til å ta den topplederstillingen, sier Moskvil.

– «Gutta-stemning»?

– Det er svake tall, og for særlig Amedia har dette vært status lenge, sier ansvarlig redaktør i Altinget, Veslemøy Østrem, til Medier24.

Amedia har hatt et uttalt mål om at de minimum skal ha 40 prosent kvinnelige redaktører. Konsernsjef Anders Opdahl vedgår at de ikke har kommet dit de burde være. Han påpeker at rekruttering generelt er krevende utenfor byene.

– På den positive siden har nå ledelsen satt som mål å endre på dette. Men det er seige strukturer som skal snus, og mitt inntrykk er at Amedia ikke har vært bevisst på at de kan ha en kultur som ikke fremmer kvinnelige ledere, sier Østrem.

Polaris-sjefen Per Axel Koch vedgår også at andelen burde vært høyere. Han trekker fram at det er færre kvinner som søker til topplederstillingene.

Det mener Østrem er en tynn forklaring.

– Forklaringen om at «få søker» er en helt klassisk ansvarsfraskrivelse. Jeg vil oppfordre Amedia- og Polaris-ledelsen til å gå enda dypere inn i materien og spørre seg om hvorfor det er få søkere - kan det ha noe å gjøre med forventningene til å være en 24/7-leder, eller at det kan ha vært i overkant mye «gutta-stemning» over mange år?

Hun mener mediebransjen i sin helhet har mye å gå på.

– Å bygge og utvikle gode karriereløp for kvinner i lokal- og regionpresse handler i stor grad om hvem du rekrutterer i første omgang - og hvordan disse medarbeiderne ivaretas i ulike faser, særlig i småbarnsfasen. Jeg mener hele mediebransjen har mye å gå på her.

– Store forskjeller

Solveig Husøy, nestleder Norsk Redaktørforening, forteller at det har skjedd mye gledelig med kvinneandelen blant redaktører de siste 10-20 årene. 

– Redaktørforeningens fokus på kvinnerekruttering har bidratt til det. For eksempel har andelen kvinner blant sjefredaktører i Oslo Redaktørforening passert 40 prosent, sier Husøy til Medier24.

Men det er tildels store forskjeller både mellom ulike deler av bransjen og geografisk, forklarer hun.

– Vi har lenge sett at lokalavis-delen av bransjen fortsatt har en stor overvekt av menn, slik disse tallene også viser.

Hun mener at endring skjer ikke av seg selv, men peker på at det ikke mangler på kvinnelige redaktøremner. 

– Bevisst rekruttering og bygging av et mangfold talenter er viktig for at tallene skal jevne seg ut, men det er også viktig å se på om det er flere årsaker til at kvinner oftere går inn i redaktørroller i andre deler av bransjen.

– Høy prioritet

Medier24 har forelagt kritikken overfor konsernsjefene i Amedia og Polaris. Les svaret deres i sin helhet nederst i saken.

Amedia-sjef Anders Opdahl har tidligere uttalt seg om tallene overfor Medier24.

Han mener dette i stort er berettiget kritikk.

– Vi må både implementere og identifisere nye tiltak, som virker løpende. Et viktig hovedgrep er å være tydelig på at dette fortsatt skal ha høy prioritet, skriver Opdahl til Medier24.

Østrem har også et poeng når hun peker på den kulturelle historikken, fortsetter Opdahl.

– Det må både vi og andre erkjenne. Og handle ut fra. Og det kan jeg love at vi gjør.

Også Polaris-sjef Per Axel Koch har tidligere uttalt seg om tallene. Han er helt enig i at andelen kvinnelige toppledere i mediehusene deres er for lav.

– Derfor har vi en klar målsetting om at dette skal bli bedre, skriver Koch til Medier24.

Han forteller at de jobber bevisst med å få flere kvinner til å ta på seg topplederansvar - og etterlyser et bredere samarbeid i bransjen.

Anders Opdahl:

–  Dette er jo i stort berettiget kritikk. Vi må både implementere og identifisere nye tiltak, som virker løpende. Et viktig hovedgrep er å være tydelig på at dette fortsatt skal ha høy prioritet. Kvinneløftet, som vi rammet inn i vår, er imidlertid ikke en transaksjon. Det er en tydeliggjøring av et behov. Det vil være en pågående jobb, som løpende må utvikles og balanseres opp mot realitetene. 

– Østrem har også et poeng når hun peker på den kulturelle historikken. Det må både vi og andre erkjenne. Og handle ut fra. Og det kan jeg love at vi gjør. Samtidig kan man heller ikke lukke øynene for at rekruttering i Finnmark, eller et annet fylke, er helt annerledes enn innenfor ring 3. Det ser vi jo også på egne interne tall. - Jeg har selv jobbet i dette konsernet mesteparten av karrieren min, og jeg kan som levende tidsvitne gjennom 27 år slå fast at det har skjedd enormt mye, særskilt de siste ti årene, i forhold til å utvikle en kultur med både takhøyde, inkludering og mangfoldighet. Når vi spør våre ansatte hva de setter mest pris på ved å jobbe i Amedia, scorer vi svært høyt når det kommer til den opplevde muligheten for selvrealisering. Slik har der ikke alltid vært. 

– Det er også viktig for meg å si at vi har mange dyktige kvinnelige ledere i hele Amedia, som bekler ekstremt viktige posisjoner, også redaktører. Og at det er iverksatt tiltak som har gitt oppløftende resultater. På den kommersielle siden av virksomheten vår, er det en hovedvekt av kvinnelige ledere. Det er viktig å huske på når man skal bedømme helheten. Men vi trenger åpenbart flere kvinnelige redaktører. Og det skal vi jobbe bevisst med både i rammen av helheten, og også i hvert enkelt mediehus. 

Per Axel Koch:

Jeg er helt enig i at andelen kvinnelige toppledere i mediehusene våre er for lav. Derfor har vi en klar målsetting om at dette skal bli bedre. En av utfordringene er å få flere kvinner til å ønske og ville ta på seg det store ansvaret det er å være toppleder, også i redaksjonene våre. Men det krever tid og tålmodighet å få til en bedre balanse. Vi jobber bevisst med å få frem flere kvinner – og ikke minst få flere flinke kvinner til å ta på seg topplederansvar. For å få fart på dette, tror jeg det også er nødvendig med et bredere samarbeid. Vi må arbeide gjennom bransjeorganisasjonene, der MBL blant annet har etablert et vellykket Mentorprogram. Og ikke minst må vi arbeide sammen med utdanningsinstitusjonene. I journalistutdanningen er det i dag et klart flertall av kvinnelige studenter. Hva skal til for at flere av dem kan tenke seg å bli ledere i fremtiden? 

Ellers prøver vi å være bevisst på å utvikle våre ledere og legge til rette for at det skal være mulig å kombinere familie og en krevende lederjobb. Dette gjelder både kvinner og menn. Slik sett er det viktig for oss at vi også får frem gode interne kandidater som kan gå inn i ledige topplederstillinger. 

Vi har uansett en klar ambisjon om at andelen kvinnelige toppledere i Polaris Media skal øke i årene som kommer.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS