Fredag morgen meldte Avisa Oslo (AO) og Oppland Arbeiderblad (OA) om en mann i 60-årene som døde i hjemmet sitt på Hadeland. Det ble senere påvist at mannen hadde koronaviruset da han døde.
Den avdøde er identifisert som Hans Kristian Gaarder. Han er en kjent konspirasjonsteoretiker og en koronafornekter.
Både AO og OA valgte å identifisere den avdøde. Det samme gjorde også NRK, Gudbrandsdølen Dagningen, Nettavisen og Glåmdalen.
Men ikke alle redaksjonene valgte samme praksis. Verken VG, Dagbladet, NTB eller TV 2 har identifisert mannen.
Medier24 tok kontakt med de ulike mediene for å høre hvilke vurderinger som ligger bak beslutningen om å identifisere eller ikke.
Derfor identifiserer vi den avdøde:
Hans Kristian Gaarder har søkt offentlighetens lys gjennom sitt virke i Nyhetsspeilet og var en kontroversiell aktør i det norske alternative mediebildet. Politiet har også opprettet sak i etterkant av dødsfallet.
Medier24 har også gjort selvstendige vurderinger rundt identifisering når det kommer til pårørende og eventuelle tredjepersoner i henhold til VVP 4.7.
– En offentlig stemme
Saken på NRK.no var skrevet av distriktskontoret NRK Innlandet.
Etikkredaktør i NRK, Per Arne Kalbakk, forteller at NRK har både gjort en lokal vurdering, samt en vurdering på Marienlyst da det ble en riksdekkende sak.
NRK publiserte saken først uten å identifisere, men valgte etter en stund å identifisere Gaarder.
Gaarder var sentral i nettstedet Nyhetsspeilet fra starten i 2008. Nettstedet beskriver seg selv som et alternativt nyhetsmedium.
Kalbakk sier hans rolle i Nyhetsspeilet er et viktig moment for hvorfor de valgte å identifisere.
– Det ene er Gaarders rolle som en offentlig stemme gjennom Nyhetsspeilet og offentligheten for øvrig, som vaksinemotstander og koronafornekter. Han var sentral i den bevegelsen, og hans samfunnsrolle gjør at han blir relevant, sier Kalbakk til Medier24 og påpeker at andre i bevegelsen har vært åpne om dette i sosiale medier og andre nettsider.
Han legger også vekt på momentet om unngå spekulering.
– Vi ønsket å unngå spekulasjoner som vi så en del steder av folk som ikke kjente identiteten. Det er en kombinasjon av disse momentene som var utslagsgivende for at vi valgte å endre, sier Kalbakk.
– Vurderer fortløpende
I motsetning til NRK valgte VG å ikke identifisere Gaarder. Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken sier at de vurderer situasjonen forløpende.
– Vi har på nåværende tidspunkt valgt ikke å identifisere mannen i 60-årene. Vi jobber for å få mer informasjon i saken, og vil også vurdere spørsmålet om identifisering fortløpende, skriver Håndlykken til Medier24 og fortsetter:
– Dette er en sak som har offentlig interesse, blant annet med tanke på mannens posisjon og kommunens utfordringer i smittearbeidet.
Hun er klar på at VG er varsomme med opplysninger så lenge man ikke er kjent om de pårørende er orientert.
– Vi varsomme med å oppgi navngitte personer helseopplysninger og det er særlig viktig for oss å gjøre oss kjent med hva de pårørende er orientert om i saken. Når vi får bedre klarhet i det sistnevnte, kan vi gjøre en endelig vurdering og veie de ulike hensynene mot hverandre.
– Ekstra krav til varsomhet
Også hos Dagbladet avventer de å identifisere Gaarder.
– Dagbladet-saken fra i dag tidlig etter dødsfallet i Gran handler hovedsakelig om det kommunen beskriver som et vanskelig smittesporingsarbeid, skriver redaksjonssjef i Dagbladet Jan Thomas Holmlund til Medier24.
Også her er momentet med varsomhet prioritert. Holmlund påpeker at ved dødsfall er det flere hensyn å ta, og et ekstra krav til varsomhet.
Men også her kan situasjonen forandre seg.
– Vi bevisst at denne saken har stor offentlig interesse, gitt dette miljøets karakter og konteksten med den pågående korona-pandemien. Vi jobber videre journalistisk på vanlig måte, og tar fortløpende vurderinger rundt bruk av ID.
Fungerende nyhetsredaktør i NTB, Nina Eldor, skriver til Medier24 at denne er ikke en type sak det var naturlig for dem å bruke navn.
– Også av hensyn til avdøde som ikke kan svare for seg, og det er for mange heller ikke et velkjent navn. Saken her for oss er vel så mye problemstillingen knyttet til smittesporing som enkeltpersonene som er involvert, skriver hun til Medier24.
Mener de er trygt innenfor Vær Varsom-plakaten
Magne Storedal og Erik Sønstelie, ansvarlige redaktører i henholdsvis Avisa Oslo og Oppland Arbeiderblad, sender sammen et skriftlig svar til Medier24.
De mener at AO og OA samlet sett at de opererte trygt innenfor både Vær Varsom-plakaten punkt 4.6 og 4.7 når de navngir den avdøde.
– Hovedargumentet mot identifisering er selvfølgelig hensynet til pårørende og avdødes ettermæle. Vi er klar over at det var gått kort tid fra Gaarder døde til vi publiserte, men samtidig var det ikke noe i det vi publiserte som i lys av hvor Gaarder døde og hva kommunen publiserte i anledning dødsfallet på hjemmesiden, som var nytt for de pårørende, skriver redaktørene til Medier 24.
De understreker at de valgte å navngi etter en samlet vurdering der en lang rekke momenter ble vurdert.
De viser til at flere allerede hadde navngitt Gaarder i sosiale medier.
De tilla også hans fremskutte og egenvalgte rolle som konspirasjonsteoretiker i det norske samfunn stor vekt.
– Han klarte gjennom etableringen av Samfunnsspeilet særlig da den første bølgen av konspirasjonsteorier kom inn i samfunnsdebatten rundt 2010 å få en sentral rolle, og har blant annet gjennom Nyhetshjulet den siste tiden bidratt til å spre ytterligere konspirasjoner om den krisesituasjonen verden befinner seg i.
– Vi la også stor vekt på at Gaarder mente og spredte teorier om at covid-19-infeksjon ikke er farligere enn en vanlig forkjølelse og at han samtidig så aktivt argumenterte mot vaksiner. Begge deler nesten helt uten faglig støtte hverken nasjonalt eller internasjonalt, fortsetter de.
Fredag kveld valgte VG og Dagbladet å identifisere Gaarder.
