Tall fra MBL viser at har 103.000 netto lesere på papir, og
203.000 lesere på papir for lørdagsavisen.
Men hvordan vil det påvirke resten av bransjen hvis VG
legger ned papiravisen?
– Blir tyngre for de som er igjen
Mediepolitisk fagsjef i Mediebedriftenes Landsforening, Bjørn
Wisted, sier til Medier24 at papiravisøkonomien er et økosystem.
– På trykk og spesielt på
distribusjon. Man er med å finansiere noe alle nyter godt av. Når en legger ned,
blir det tyngre for de som er igjen, sier han.
Et eksempel på hvordan bransjen jobber sammen med
distribusjonen, er da Aftenposten 1. januar i 2023 sluttet med avis på søndag. Det
gjorde at VG måtte kutte papiravisen nord for Namsos på søndag, fordi
distribusjonen ble for dyr. VG har også sluttet med løssalg i blant annet
Brønnøy.
Dagbladet er VGs største konkurrent på papir, og de to løssalgsavisene
deler på kostnadene av distribusjon.
– Vi kommer til å gi ut
avisen så lenge det er interesse for den, og den er lønnsom nok, sier konserndirektør for mediene i Aller Media, Alexandra
Beverfjord.
Papiravisens død er langt fra noe nytt. Selv sjefredaktør i
VG, Gard Steiro, har fått det spørsmålet så mange ganger fra Medier24, at han ofte påpeker det.
– Jeg opplever vel at
det er bransjemediene som først og fremst er opptatt av datoen for papiravisens
død. Vi i VG har svart konsistent over flere år: Det er ingen planer om å legge
ned avisen. Den består så lenge vi har lesere og avisen er lønnsom, sier Steiro til Medier24.
– Kan VG overleve økonomisk om papiravisen legges ned?
– Svaret er definitivt
ja. VG er landets desidert største nyhetsnettsted og har en lys fremtid også
uten papiravisen. Det betyr ikke at vi planlegger å legge den ned, sier Steiro.
Det er heller ikke slik at en papirdød for VG vil være det første
fallet.
Han påpekte at 90 prosent av opplaget til VG og Dagbladet
har forsvunnet siden 2000. Raabe mente det bare er en grunn til at
løssalgsaviser lever:
– VG og Dagbladets løssalg lever på dagligvarekjedens nåde. Det
er 7.900 utsalgssteder for avisene i Norge i dag, sier han og fortsetter:
– I det øyeblikket dagligvarekjedene
bestemmer seg for å heller bruke den plassen til sjokolade og tyggis,
forsvinner løssalget helt, sier Raabe.
For abonnementsavisen i mer grisgrendte strøk er situasjonen en annen. I fjor sommer overtok Posten ansvaret for å
levere aviser til områder som ikke har et kommersielt avisbudnett.
Posten leverer avisa til 40 prosent
av landets postkasser. Schibsted
Delivery tok i fjor over resten fra Amedia.