Mediebruken i Norge har sett dramatiske skifter de siste tre tiårene, drevet av teknologi, ny konkurranse og endrede vaner i befolkningen.
Fra dominansen av papiraviser og lineær-TV til dagens internett- og strømmefokus, har medievanene utviklet seg i takt med den digitale transformasjonen.
Uansett hvor mye du har fulgt med i svingene, så får du i alle fall de 10 viktigste punkter fra Norsk mediebarometer 2023 - som illustrerer hvordan mediebruken har endret seg og hva det betyr for fremtiden for oss som bransje.
1. Papiravisens fall
Bruken av papiraviser har stupt fra 84 prosent i 1991 til bare 17 prosent i 2023.
Nedgangen viser et betydelig skifte fra papir til digital nyhetskonsum - og kommer kanskje ikke som noen overraskelse på noen i norske mediehus. En rekke medier har endret frekvensen - og lønnsomheten i printøkonomien er betydelig utfordret.
2. Nettavisbruken økte - så falt det
Andelen som leser nettaviser har variert de siste årene, men 59 prosent av befolkningen leser nettaviser daglig i 2023, en nedgang fra toppnivået på 70 prosent i 2020.
Nedgangen etter 2020 kan delvis tilskrives pandemien, som førte til en midlertidig økning i nyhetskonsumet.
Fra 2020 til 2023 har det vært en nedgang på 11 prosentpoeng i andelen av befolkningen som leser nettaviser en gjennomsnittsdag, fra 70 prosent til 59 prosent.
Denne reduksjonen er spesielt markant blant de yngre. For eksempel har andelen 16-24-åringer som leser nettaviser daglig falt fra 70 prosent i 2020 til 47 prosent i 2023. I kontrast er det blant de eldre, spesielt de som er 80 år eller eldre, hvor det er en økning fra 25 prosent i 2022 til 41 prosent i 2023 som leser nettaviser daglig.
3. TV nær halvert, men reddes av strømming
Tradisjonell TV-seing har gått ned fra 82 prosent i 2000 til 47 prosent i 2023. Dette har vært de tradisjonelle kanalenes største utfordring over mange år - og de har også satt inn støtet for å kompensere.
For samtidig som lineær TV faller, ser vi en økning i bruk av strømmetjenester som NRK Direkte og TV2 Play, noe som reflekterer en endring i hvordan folk konsumerer TV-innhold.
Selv om lineær-TV fortsatt er populært blant eldre seere, er det en tydelig trend mot fleksibel, tidsforskjøvet seing blant yngre aldersgrupper.
4. Radioens relativt stabile posisjon
Radionlyttingen har holdt seg relativt stabil, med en liten nedgang fra 71 prosent i 1991 til 48 prosent i 2023. Radioens evne til å tilpasse seg digitale plattformer som nettradio har vært avgjørende for denne stabiliteten. Forskjellene i radiolytting er betydelige mellom aldersgruppene, med eldre som de mest lojale lytterne.
5. Lydmedier på fremmarsj
Lydmedier, inkludert podkaster og strømmet musikk, har økt betydelig, med 60 prosent av befolkningen som lytter daglig i 2023, sammenlignet med 43 prosent i 1991.
Podkaster og musikktjenester som Spotify har blitt en viktig del av mediehverdagen, særlig blant yngre lyttere som foretrekker å konsumere lydinnhold på farten.
6. Bøker er fortsatt populære
Lesing av papirbøker viser en bemerkelsesverdig stabilitet. I 2023 leser 25 prosent av befolkningen bøker daglig, en liten nedgang fra 26 prosent i 2022. Bøker har klart å beholde sin posisjon som en viktig kilde til underholdning og kunnskap, spesielt blant de yngste og eldste i befolkningen.
7. Videomedier og strømming dominerer
Halvparten av befolkningen ser videomedier daglig, og strømmetjenester som Netflix og TV2 Play er spesielt populære. Tilgangen til betalte strømmetjenester har også økt, med nesten 90 prosent av befolkningen som har tilgang i 2023. Dette markerer en overgang fra tradisjonell TV-seing til on-demand visning, som gir seerne større fleksibilitet.
8. Internettbruk på topp
Bruken av internett har nådd nesten universell dekning, med 94 prosent av befolkningen som bruker internett daglig. Dette understreker internettets sentrale rolle i moderne mediekonsum. Spesielt blant de under 44 år er internettbruken nær 100 prosent, mens også de eldste gruppene ser en økning i bruk.
9. Sosiale medier som nyhetskilde
Seks av ti nordmenn bruker sosiale medier for å få med seg nyheter daglig. Plattformene er spesielt populære blant yngre, med TikTok og Snapchat i spissen for de yngste aldersgruppene.
De sosiale mediene har fragmentert nordmenns nyhetskonsum - og den er blitt mer personlig tilpasset, med algoritimer som styrer mye av nyhetsflyten.
10. Aldersforskjeller i mediebruk
De eldste aldersgruppene holder seg til tradisjonelle medier som papiraviser og lineær-TV, mens de yngste foretrekker digitale og sosiale plattformer. Som kjent skaper dette utfordringer for mediehus som ønsker å nå ut til et bredt publikum.
Eldre leser mer papiraviser og lytter mer til radio, mens yngre er mer opptatt av lydmedier, digitale spill og strømmetjenester.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
