Hun ble årets redaktør: To hederspriser delt ut

Mandag kveld ble prisen for årets redaktører delt ut i forbindelse med Oslo Redaktørforenings årsmøte på Pressens hus. Prisene for Årets redaktør, årets meningsbærer, årets nyskaper i tillegg til to hederspriser ble delt.

Dette er årets vinnere:

• Årets redaktør: Mari Skurdal, sjefredaktør, Klassekampen
• Årets meningsbærer: Ahmed Fawad Ashraf, debattredaktør, Avisa Oslo
• Årets nyskaper: Kristoffer Egeberg, ansvarlig redaktør, Faktisk
• Årets hederspris: Trygve Hegnar, Finansavisen
• Årets hederspris: Arne Jensen, Norsk Redaktørforening

Årets redaktør: Mari Skurdal

2021 var et stolt år for norsk journalistikk, og en rekke norske redaktører viste i praksis hvorfor mediemangfold og maktkritikk er avgjørende når landet står midt i en krise.

Begrepet «samfunnsoppdrag» ble konkretisert i norske redaksjoner gjennom daglig, kritisk nyhetsjournalistikk, større graveprosjekter og vesentlige debatter under pandemien.

Også for Årets redaktør var 2021 et skjellsettende år. Ikke bare har redaksjonen hun leder, satt dagsorden med maktkritisk journalistikk på flere felt som mange andre redaksjoner ikke dekker. Hun har også fastholdt avisens strategi om fortsatt å satse på et gjennomarbeidet printprodukt, men har det siste året tatt nye skritt for å gi den digitale leseren et bedre tilbud.

De fire siste årene har avisens inntekter økt med nesten 40 millioner. Opplaget har økt med 25 prosent, og tiden leserne bruker som innlogget abonnent, er nesten ikke til å tro: 25 minutters daglig lesetid.

Hennes viktigste satsningsområde som redaktør har vært den undersøkende journalistikken, og med økte ressurser har det vært mulig å etablere en egen gravegruppe. Uke etter uke har avisen gått inn i skjevfordelingen av krisemillionene både i næringsliv og kulturliv.

Årets redaktør ble toppleder for fire år siden, men framstår allerede som en dreven medieleder som viser tydelig retning og gir andre tillit. Hun er også en av få norske sjefredaktører som tar en tydelig rolle som lederskribent og samfunnsdebattant.

ÅRETS MENINGSBÆRER: Ahmed Fawad Ashraf, Avisa Oslo

Årets meningsbærer kaller seg selv rastløs, alltid på jakt etter nye historier. Han bidrar nå til å skape ny journalistikk på et felt der mediene i mange år ikke har vært gode nok.

Eliter og maktmennesker får fortsatt i for høy grad prege det offentlige ordskiftet. Debattjournalistikk på sitt beste bidrar til å skape forståelse. Derfor er det både forfriskende og viktig når stemmer som Fridtjof Havre – med debattinnlegget «Det dårlige ryktet var ufortjent" – presist skildrer Oslo som en delt by slik: «Min grandtante ringte fra Smestad og spurte: Hvordan går det på den andre siden?».

Mange snakker om å nå ut til nye lesere og finne nye stemmer i samfunnsdebatten. Årets meningsbærer har bevisst løftet fram de såre, nære, tøffe og provoserende Oslo-historiene.

Han har på kort tid etablert en debattarena som gjenspeiler mangfoldet i Oslos befolkning. Han bygger tillit hos nye stemmer og sørger for å gjøre rommet i samfunnsdebatten tryggere for dem som deltar.

Årets meningsbærer bidrar også selv med å løfte vesentlige debatter med en stadig skarpere penn og mye personlig mot.

ÅRETS NYSKAPER: Kristoffer Egeberg, Faktisk

«Uten fakta, ingen sannhet. Uten sannhet, ingen tillit. Uten tillit, ingen delt virkelighet, intet demokrati, og da blir det umulig å takle de eksistensielle problemene verden står overfor i dag: klima, koronavirus og kampen om sannheten.»

Det sa journalist og faktasjekker Maria Ressa da hun mottok Nobels fredspris i desember. Selv om norske journalister og faktasjekkere ikke er i nærheten av den livsfaren Ressa står i, ser vi hvordan desinformasjon, konspirasjonsteorier og falske nyheter vokser fram som en trussel mot samfunnet også her til lands.

Årets nyskaper brenner for den faktaorienterte journalistikken og har et stort hjerte for sine medarbeidere. Kristoffer Egeberg leder Norges eneste uavhengige faktasjekkorganisasjon og et av landets fremste operative fagmiljøer knyttet til desinformasjon og falske nyheter.

Veksten til Faktisk.no gir en tydelig indikasjon på at pandemien har gjort folk oppmerksom på hvor viktig faktasjekking er som journalistikk. Trafikken doblet seg fra 860 000 unike brukere i 2019 til 1,7 millioner brukere i 2020 og fortsatte med 1,4 millioner brukere i 2021.

ÅRETS HEDERSPRIS: Trygve Hegnar

Det finnes irriterte redaktører, og det finnes irriterende redaktører. Årets hedersprisvinner er begge deler, og han elsker det. «Ingenting er som å bli skjelt ut», har han uttalt. Han er den type redaktør som kan hisse opp en hel opinion i kraft av sin skarpe penn, gjerne på tvers av den gjengse ideologiske oppfatning. Det er ikke alle norske redaktørers livsverk som kan karakteriseres slik.

Han forsvarer ofte og med stor energi den privilegerte delen av landet. Det skal være lov å bli rik også i en nasjon bygget opp av husmenn. Men han kan også være de rikestes skarpeste kritiker. Hele bransjer lener seg på journalistikken i Kapital og Finansavisen, men ingen vet helt hvor de har dem – og hvor de har Trygve Hegnar.

Hedersprisvinneren har vært en ledende skikkelse i norsk økonomisk journalistikk i femti år, siden han startet Kapital i 1971. Der ble det etablerte næringslivet og finansfiffen for første gang gått grundig etter i sømmene.

«Miljøet syntes det var stygge greier at jeg skrev akkurat hva jeg mente. Tipsene kom fra mine studiekamerater: siviløkonomer i nøkkelposisjoner som var rause med å gi meg informasjon. Jeg kalte dem Agent 007, Agent 008 og så videre», har Hegnar sagt. Han har i flere tiår vært en redaktør med stor R. Med mot og selvstendighet har han bidratt til å gjøre både meningsmangfoldet og mediemangfoldet i Norge større og ofte morsommere.

ÅRETS HEDERSPRIS: Arne Jensen

Det finnes redaktører. Så finnes det personer som forklarer hva en redaktør er for resten av samfunnet, som forklarer selve redaktørrollen og hvorfor vi har redigerte medier, og som forsvarer prinsipielt hvorfor ytringsfriheten er avhengig av pressefrihet, innsynsrett og mediemangfold.

Daglig har årets andre hedersprisvinner bidratt til økt åpenhet i samfunnet og økt innsyn på vegne av norske redaksjoner. Han har gitt råd til norske redaktører og journalister i innsynsspørsmål, skrevet innsynsbegjæringer, hjulpet redaktører i klagesaker, laget høringsuttalelser, utfordret myndighetene og sørget for at innsyn og offentlighet er en sak som aldri mister sin aktualitet. Særlig under koronakrisen de to siste årene har han bidratt til økt oppmerksomhet rundt manglende åpenhet fra helsemyndighetenes side.

I mange år har hedersprisvinneren vært norsk presses aller ivrigste vaktbikkje i innsynssaker og en stor ressurs i Pressens Offentlighetsutvalg. Gjennom jobben i Norsk Redaktørforening har han også bidratt til å dele denne kunnskapen med redaktører og journalister ved aldri å si nei til å hjelpe til i konkrete saker og ved å stille opp som kursleder og foredragsholder på feltet.

Arne Jensen har også jobbet systematisk for å bidra til økt mangfold blant norske redaktører. Lenge før noen snakket om kvinneandelen blant norske redaktører, var han i gang med et arbeid på dette feltet, sammen med daværende styremedlem Ellen Arnstad. Dette er blitt til to bøker/veiledere og en haug med foredrag og innlegg.

Hans egen bakgrunn som lokalavisredaktør har mange merket – han har vært like opptatt av å være generalsekretær for redaktørene i mindre medier som for de største. Like grunnleggende sterk i prinsippene er han.