Et drøyt år etter at Avisa Oslo ble hovedstadens egen lokalavis, kan avisen vise til gode tall på debattstoffet. I september ble debattsidene pusset opp og fikk navnet Oslo-debatten.
Debattredaktør Ahmed Fawad Ashraf melder om gode tall for debatt – stoffet.
På ett år er lesingen på debatt femdoblet, og i de tre første ukene av 2022 har de satt leserrekord hver uke.
– Først nå ser vi styrken ved å ikke gå for den enkle og tradisjonelle måten å skape debatt på, sier Ashraf til Medier24.
Han forteller også at antallet debutanter er høyt.
– Det beste med satsingen er at vi har sluppet til 23 debutanter som aldri har skrevet før. Der er det ofte mer arbeid med å få de til å skrive, og overbevise de om at meningen og perspektivet deres er viktig å få fram. Selv om det er mer arbeid, er det verdt det. Dette bygger tillit til pressen og demokratiserer samfunnsdebatten, sier han.
Han legger til at tre av ti innlegg er skrevet av noen med etnisk minoritetsbakgrunn.
– Pirke i den oppleste sannheten
Ashraf påpeker også at de jobber hardt for å få kvinnene inn i samfunnsdebatten og har fire av ti innlegg med kvinnelig forfatter.
– Vi ser også at de innleggene er bedre lest enn de skrevet av menn.
Han legger til at gjør andre vurdering for presentasjon på sosiale medier, og lar skribentene delta mer aktivt for å bestemme tittel og ingress, for å skape trygghet.
Debattredaktøren har også selv skapt debatt med sine innlegg. I oktober tok flere til ordet både for og imot fårikål, etter at Ashraf skrev innlegget «Sorry Norge. Fårikål er en fornærmelse mot norsk mat».
Og i januar tok avisen tak i temaet «Norsk eller ikke norsk» både på nyhetsplass og debattplass.
Selv skrev Ashraf innlegget «Norsk nok for de svina».
– Tanken bak den debatten var å pirke borti det som har vært den oppleste sannheten om hva som gjør deg norsk. Jeg tenkte at jeg ikke kunne være den eneste som synes dette er uproblematisk, det å måtte tilfredsstille både identiteten du har hjemme og den du får i majoritetssamfunnet.
Ashraf legger til at avisen i «Norsk eller ikke norsk-debatten» med vilje ikke henvendte seg til forskere og eksperter, men heller vanlige borgere i Oslo med minoritetsbakgrunn.
– På den måten har vi også kommet fram til mange forskjellige svar. Vi traff en nerve, for i Norge er det ikke vanlig å si at du ikke lenger ønsker å være norsk, sier han.
Ikke «klippekort» for politikere
Ashraf forteller at han har en tydelig plan med hva han ønsker seg når han leter etter en debattsak.
– Jeg ser etter det som er rått, usensurert og uventet. Det kan være upolert, med sosiolektisk språk som får fram budskapet og beholder den stemmen det er tiltenkt, sier han.
Ashraf påpeker at politikere ikke har «klippekort» i spaltene, men heller blir bedt om å skrive annerledes innlegg.
– Jeg tror at det er ganske sjelden at folk leser et klassisk debattinnlegg med et miljøparti som kritiserer FrP, og kommer derifra med en endret mening om teamet. Men vi vil heller ha gode litterære tekster som folk leser på mandag, og husker på torsdag.
