Aftenpostens Kristoffer Rønneberg opplevde jordskjelvet på Taiwan på nært hold

– Det gikk et tydelig gisp gjennom rommet da skjelvet startet, sier Aftenpostens utenriksjournalist Kristoffer Rønneberg til Medier24.

Kent Olsen Journalist

Publisert 19.09.2022 - 14:10 Sist oppdatert 19.09.2022 - 14:21

Denne artikkelen er over to år gammel.

Siden lørdag har øya Taiwan blitt rammet av flere jordskjelv. Det sterkeste skjelvet kom søndag, med en styrke på 6,9 på Richters skala.

Aftenpostens utenriksjournalist Kristoffer Rønneberg befinner seg for tiden på øya, nærmere bestemt i hovedstaden Taipei.

Lørdag kveld var han på jazzbar med noen venner da han merket jordskjelvet.

– Plutselig begynte gulvet å gynge. Det var en merkbar bevegelse frem og tilbake, som om vi var på en ferge i krapp sjø. Jeg kunne se hvordan det skvulpet i glassene og at bildene på veggen svingte fra side til side, forteller Rønneberg til Medier24.

– Jazztrioen som spilte i hjørnet av lokalet fortsatte som om ingenting hadde skjedd. Folk er vant til jordskjelv her på Taiwan. Men for meg var dette første gang, sier han.

Disse tre skal dekke Europa og Asia for Aftenposten

Folk er bekymret

Rønneberg påpeker at jordskjelvet var sterkest på sørøst-kysten av Taiwan. Hovedstaden Taipei ligger nord på øya.

– Det er heller ikke meldt om skader her i Taipei, så vidt jeg vet. Men flere av skjelvene har vært store nok til at folk er blitt bekymret, sier han.

Søndag fikk han igjen kjenne på jordskjelv, denne gang på en kafé i sentrum.

– Det gikk et tydelig gisp gjennom rommet da skjelvet startet. Flere av dem reiste seg opp for å gå ut på gaten. Men 20 sekunder senere var det over, og folk fortsatte som før, forteller Rønneberg.

Stor ideologisk kamp

På spørsmål om hvorfor Rønneberg er på Taiwan og hvorfor det er interessant å dekke, trekker han fram at øya er et av Asias mest liberale demokratier som «står i sterk kontrakt til diktaturet Kina på andre siden av stredet».

– Taiwan illustrerer på mange måter den store ideologiske kampen verden står overfor i årene som kommer. Sånn sett har situasjonen her mye til felles med krigen i Ukraina. I hvor stor grad er vestlige land villige til å kjempe for de verdiene vi selv kanskje tar for gitt, forteller han.