– En del dager er jeg fristet til å kalle overfloden av vektsaker for slanke­propaganda

I «Sommerpraten» stiller Medier24 en rekke personer i mediebransjen spørsmål om hva de gjør i sommer.

Neste ut er journalist i Aftenposten, Ingeborg Senneset.

– Hvordan oppsummerer du første mediehalvår 2021?

– De to hovedstikkordene jeg først kommer på: Korona og slankestoff. Førstnevnte har det vært så mye bra og nyttig av, i alle mulige formater, alt fra små snutter på NRK nyheters instagramkonto og VG-snap til analyser, podkaster og kommentarer. Norge er ekstremt rik på journalistisk kapital.

– Sistnevnte, slankestoffet er motpolen. En del dager er jeg fristet til å kalle overfloden av vektsaker for slankepropaganda. Uansett, håper på mindre av begge to neste halvår. Håper også at netthets tar mindre plass. Da mener jeg at hetserne bokstavelig talt får mindre plass.

– I tillegg er det endelig blitt litt snakk om antibiotikaresistens. For hvor enn ille koronaen er og har vært, er det vi har sett, bare oppvarmingen sammenlignet med den neste pesten. Vi er også godt i gang med samtalene rundt 22. juli, blant annet med «Hele historien» på NRK og kronikkserien i Aftenposten.

– Hva er årets flause til nå?

– Det skjedde sikkert på Clubhouse, men ingen var der og hørte det.

– Hjemmekontor - ja eller nei?

– Definitivt ja og nei. Før pandemien var hjemmekontor noe vi kunne velge etter avtale med sjefen. Da var det for min del et gode for avveksling, konsentrasjon og effektivitet. Da kontoret ble forbudt sone, forsvant fleksibiliteten og valgfriheten. Da ble hjemmekontoret en tvangstrøye som truet med å kvele rutiner, kreativitet og samhold for mange.

– Jeg jobber fortsatt med å komme meg etter at karantene og isolasjon la alt til rette for et alvorlig tilbakefall av anoreksi. Og jeg er av de ressurssterke. Tenk bare dem som ikke var på hjemmekontor, bare hjemme, punktum? Jeg mistet miljøet og rutinene, men gode folk rundt meg og, ikke minst, mange timer om dager med noe meningsfullt å gjøre. Alle har ikke vært så heldige.

– Hva gjør du i sommer?

– Det skal skje så sjukt mye i høst, som jeg ikke kan være offentlig om ennå, så i sommer skal det stort sett bare jobbes og lades opp. Tre uker ferie skal fylles med minst mulig stress. I skrivende stund kan jeg ikke reise utenlands uten å bli oppfattet som landets største hykler, etter å ha slått ned på reiser til alt fra Mount Everest til Dubai og Spania gjennom pandemien.

– Fortsatt er unødvendige utenlandsreiser frarådet, så jeg tenker ikke være den som går foran med et dårlig eksempel. Men det blir koronavennlige møter med familien som jeg ikke har sett på uendelig mange måneder, da de bor i Trøndelag og Danmark, og det blir bading, brus og bøker. I tillegg skal jeg spise på restaurant Rest, som endelig har åpnet etter lockdown, for aller første gang. Og jeg skal endelig til Nord-Norge og besøke Kvitnes gård i Sortland med kjæresten. Ingen sydenstemning kan slå disse planene.

– Hvilke medievaner tar du med deg på ferie?

– Det spørs på ferien og aktiviteten. Jeg kjeder meg fort, så ligger jeg på en strand, slukes podder og artikler stort sett som vanlig. Men det kan hende jeg sover godt uten å ha lest det aller siste før jeg sovner. Litt som helgene er blitt etter hvert. Man kan ikke alltid være oppdatert på alt, ikke uten å gjøre ingenting.

– Hva er den største tabben du har gjort på jobb?

– Jeg gjør feil hele tiden (heldigvis, den som ikke gjør noe feil, er enten en løgner eller en som ikke forsøker noe nytt), og lærer slik hele tiden. Heldigvis er de aller fleste feilene noe som oppdages lenge før noe kommer på trykk.

– Aftenposten har et system med kompislesing, hvor vi leser over hverandres saker før publisering. Du vil ikke tro hva som slipper gjennom selv retteprogram og egen lesing med seriøst lupe. Hjernen er helt ubrukelig når det kommer til å se egne feil. Men dette er stort sett småtteri, som mest av alt ville irritert meg selv og Twitter.

– De største tabbene jeg kan komme på akkurat nå, har begge vært at jeg har undervurdert egne vurderinger og ikke stått på mitt. Den ene gangen hadde jeg en magefølelse på at en sak utløste samtidig imøtegåelse. Det var det ikke enighet i, og saken kom på trykk. Det endte ikke pent. Den andre gangen, og dette eksempelet kan jeg godt være helt konkret på, var jeg helt fersk som journalist. Min store helt Harald Stanghelle spurte om jeg kunne gjøre morgendagens kommentar klar for nett for ham, noe jeg anså som en ære. Jeg lærte så mye av ham, så det slo meg knapt at han kunne ta feil. Dermed tenkte jeg at det sikkert var jeg som tok feil da jeg reagerte da det sto, jepp, «godt, men ubekreftet rykte», og sa ingenting. Resten er historie....

– Hva er ditt beste råd til årets sommervikarer?

– Hvis du reagerer på noe, på godt eller vondt, si det. Uansett om det er noe en overordnet eller et annet mediehus gjør. Vikarenes utenfra-blikk er uvurderlig.

#Sommerpraten:

Måtte rope etter hjelp på direkten under sin første nyhetssending for NRK