Medyka, Polen 20220310. Ved grenseovergangen i Medyka kommer flyktninger fra Ukraina over gående til fots og med biler.Når de kommer over grensen blir de tatt imot av frivillige som gir dem mat og transport til en annen by eller et annet land. De kan også fra til et mottakssenter i byen.Foto: Torstein Bøe / NTB

Torstein Bøe

Aftenposten-journalist brukte Tinder for å nå kilder i Ukraina

Ulike verktøy og en god dose kreativitet kommer godt med når journalister skal være sikre på at det de ser fra Ukraina er ekte.

Isak Egge Brønseth Journalist

Publisert 04.04.2022 - 12:12 Sist oppdatert 05.04.2022 - 14:03

Denne artikkelen er over to år gammel.

(TØNSBERG:) Krigen i Ukraina er den første i Europa som i stor grad dokumenteres av bilder og videoer fra sosiale medier.

For journalister gir dette et behov for verifisering. Redaksjonene må være så sikre som mulig på at det de finner eller mottar er ekte.

Under SKUP-konferansen i Tønsberg presenterte Aftenposten-journalistene Ole Alexander Saue, Henning Carr Ekroll og Trond Strøm deres metoder for å gjøre nettopp dette.

En viktig metode de benyttet seg av kalles «OSINT».

Trond Strøm, Ole Alexander Saue og Henning Carr Ekroll er en del av en liten gruppe hos Aftenposten som startet arbeidet med å verifisere innhold fra Ukraina.

– Like før krigen brøt ut for fullt satt jeg på nyhetsvakt i Aftenposten, en vakt som normalt er ferdig klokken elleve på kvelden. Så mottok vi meldinger og etter hvert videoer av de første russiske angrepene. Jeg fulgte med på dette, og forsto ganske tidlig at bilder og videoer fra sosiale medier ville bli en viktig del av informasjonsgrunnlaget vårt i denne krigen, sa Henning Carr Ekroll.

I all hovedsak har de brukt Telegram og Twitter for å finne bilder og videoer fra krigen.

Flere medier går sammen for å verifisere innhold fra Ukraina-krigen

Tre viktige spørsmål

OSINT står for «open-source intelligence». I tråd med metoden stiller journalistene seg tre sentrale spørsmål når de ser gjennom bilder og videoer:

Hvor har det skjedd?
Når har det skjedd?
Hvor kommer informasjonen fra?

– Det første handler om å verifisere stedet som den aktuelle videoen eller bildet viser. På andre punkt ser vi for eksempel på klokkeslett, lysforhold og vær. Og nummer tre er litt sidestilt, men det er viktig å ha i bakhodet at mange fra begge sider i krigen kan ha en agenda med det de deler. Og jo sikrere vi er på svarene her, jo bedre grunnlag har vi for å publisere, sa Ekroll.

Blir vanskeligere å kjenne igjen bygninger

Ole Alexander Saue gikk blant annet gjennom et eksempel der han hadde brukt OSINT for å verifisere en video. Den viste sivile som blokkerte en russisk militærkolonne.

– På videoen så jeg et ganske stort bygg med farger og bokstaver på. Det var lav oppløsning, og jeg kan ikke lese kyrillisk. Men på grunn av fargene søkte jeg opp butikker i Ukraina som solgte barneklær, og deretter leketøysbutikker.

Et litt heldig Google-treff bekreftet at hendelsen hadde skjedd i byen Melitopol i Ukraina.

– Vi fant også flere videoer som viste det samme. Og selv om også disse hadde lav oppløsning, klarte vi etter å ha sett dem flere ganger å finne identifikasjonstegn som inngår i metoden.

Saue og Strøm fortalte videre at det blir stadig mer utfordrende å identifisere bygninger i Ukraina på grunn av de omfattende ødeleggelsene. Et gjentagende problem er også at de som publiserer videoene oppgir at de er fra et annet sted enn de egentlig er.

Saue klarerte også med nyhetsledelsen at han ville laste ned date-appen Tinder gull (plussversjon av Tinder), for å kunne plassere seg i Ukraina og komme i kontakt med mennesker der.

– Jeg var da tydelig overfor de jeg kom i kontakt med på at jeg ikke var der for å date, men fordi jeg er journalist.