I starten av april slapp Aftenposten podkasten «Spionen i Drammensveien»,
som sitt største dokumentarprosjekt noensinne.
Gjennom sju episoder forteller
de om russisk etterretning i Norge, og historien om en norsk senioringeniør som hadde
møter med en russisk spion.
Podkast-journalist Hanne Marie Maugesten har jobbet med
podkasten i halvannet år sammen med produsentene Fride Næss Nonstad og Kjetil
Bjørgan.
Hun forteller at det var temaet som gjorde henne
interessert.
– Ofte bruker jeg enten noe jeg er fascinert av eller redd
for som motor i et tema jeg vil utforske, sier Haugesten til Medier24 og legger
til:
– Jeg har tenkt at det må være utrolig stressende å være den
personen som kanskje har gjort noe dumt, eller latt seg lure på en måte, og da
sitter du i saksa. Det virker som en veldig klaustrofobisk situasjon, men da er
det jo for sent.
Hadde negative opplevelser med pressen
Maugesten forteller at hun kom over den norske senioringeniøren
i jakten på et case. Han ble i 2022 dømt for grov korrupsjon for å ha solgt
informasjon til en russisk spion.
Den 55 år gamle mannen hadde negative opplevelser med pressen
etter at siktelsen ble kjent i 2020, og sa i utgangspunktet nei til å la seg
intervjue.
Etter rettssaken skrev Maugested et brev i et siste forsøk
på å få han til å stille.
I brevet formidlet hun blant annet
at målet med dokumentarprosjektet var å forstå hvordan russisk etterretning
jobber for å rekruttere nordmenn, ikke å gjennomføre en «ny rettssak».
Senioringeniøren endret mening, og sa ja til å være med.
– I dag er han glad for at han snakket og fornøyd med
resultatet. Podkastformatet gir
et helt annet rom for nyanser og lengre resonnementer enn tekstsaker. Derfor
kan det være lettere å stille opp, sier Maugesten.
– Gir en annen nærhet
I serien forteller også PST for første gang om hvordan de
jobbet med å ta den russiske spionen Aleksandr Stekolsjtsjikov, og for første
gang har PST tillatt intervju med to av sine egne spanere som lever med skjermet
identitet.
Maugesten forteller at det ligger klassisk tillitsarbeid bak.
– Den viktigste valutaen du har når du jobber med dokumentarer
er tid.
Hun legger til at de startet med å spørre om de fikk snakke
med en av spanerne som var involvert i saken, men at de fikk nei.
– Til slutt fikk vi ta en bakgrunnsprat, hvor jeg fikk
fortalt litt mer om hva vi ønsket med prosjektet, og hvor vi fikk avklart hva
man kan si og ikke.
Spaneren «Maria» stiller i podkasten, anonymisert og med
fordreid stemme. Hun jobber fortsatt operativt, og fulgte senioringeniøren og
den russiske spionen.
I podkasten forteller de to spanerne om operasjonen som
ledet til pågripelsen av de to på en restaurant i Oslo.
– Slipper å tenke på bilder
Maugesten
som også har laget podkast om skjermede miljøer i Forsvaret i sin tidligere
jobb i Forsvarets mediesenter. Hun trekker også fram podkastformatets fordeler
ved bruk av anonyme kilder.
– Podkast gir en annen nærhet til anonyme kilder for lytteren. Du får mye
personlighet fordi du hører personens stemme, selv om du ikke ser bilder eller
kjenner navnet.
– Er det vanskeligere å få slike anonyme til å stille opp på
lyd, kontra skriftlig?
– Uansett hvor mye du vrenger på stemmen så vil det være et
sårbarhetsmoment. Derfor tok det en del tid til å overbevise dem om å stille. Men
så kan du snu på det, og si at fordelen med å stille opp på lyd er at man slipper
å tenke på bilder, sier hun.
– Hadde det vært et alternativ å bruke skuespillere?
– Vi diskutert det, og vi kunne ha gjort det om vi fikk
blankt nei fra PST. Men vi vil jo aller helst ha det fra kilden. Det er mer troverdig
og ekte, sier hun.
Og ifølge
Aftenposten er spioninteressen på topp blant lytterne.
– Dette er den sterkeste lanseringen av betalt
lyd vi har hatt noensinne, sier podkastsjef Karoline Fossland.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
