Slik fikk hun PST-spanere til å stille opp i podkast

I starten av april slapp Aftenposten podkasten «Spionen i Drammensveien», som sitt største dokumentarprosjekt noensinne. 

Gjennom sju episoder forteller de om russisk etterretning i Norge, og historien om en norsk senioringeniør som hadde møter med en russisk spion.

Podkast-journalist Hanne Marie Maugesten har jobbet med podkasten i halvannet år sammen med produsentene Fride Næss Nonstad og Kjetil Bjørgan.

Hun forteller at det var temaet som gjorde henne interessert.

– Ofte bruker jeg enten noe jeg er fascinert av eller redd for som motor i et tema jeg vil utforske, sier Haugesten til Medier24 og legger til:

– Jeg har tenkt at det må være utrolig stressende å være den personen som kanskje har gjort noe dumt, eller latt seg lure på en måte, og da sitter du i saksa. Det virker som en veldig klaustrofobisk situasjon, men da er det jo for sent.

Lyttersuksessen «Mysteriet Adam»: – Får se om det tvinger seg fram en bonusepisode

Hadde negative opplevelser med pressen

Maugesten forteller at hun kom over den norske senioringeniøren i jakten på et case. Han ble i 2022 dømt for grov korrupsjon for å ha solgt informasjon til en russisk spion.

Den 55 år gamle mannen hadde negative opplevelser med pressen etter at siktelsen ble kjent i 2020, og sa i utgangspunktet nei til å la seg intervjue.

Etter rettssaken skrev Maugested et brev i et siste forsøk på å få han til å stille.

I brevet formidlet hun blant annet at målet med dokumentarprosjektet var å forstå hvordan russisk etterretning jobber for å rekruttere nordmenn, ikke å gjennomføre en «ny rettssak». Senioringeniøren endret mening, og sa ja til å være med.

– I dag er han glad for at han snakket og fornøyd med resultatet. Podkastformatet gir et helt annet rom for nyanser og lengre resonnementer enn tekstsaker. Derfor kan det være lettere å stille opp, sier Maugesten. 

– Gir en annen nærhet

I serien forteller også PST for første gang om hvordan de jobbet med å ta den russiske spionen Aleksandr Stekolsjtsjikov, og for første gang har PST tillatt intervju med to av sine egne spanere som lever med skjermet identitet.

Maugesten forteller at det ligger klassisk tillitsarbeid bak.

– Den viktigste valutaen du har når du jobber med dokumentarer er tid.

Hun legger til at de startet med å spørre om de fikk snakke med en av spanerne som var involvert i saken, men at de fikk nei.

– Til slutt fikk vi ta en bakgrunnsprat, hvor jeg fikk fortalt litt mer om hva vi ønsket med prosjektet, og hvor vi fikk avklart hva man kan si og ikke.

Spaneren «Maria» stiller i podkasten, anonymisert og med fordreid stemme. Hun jobber fortsatt operativt, og fulgte senioringeniøren og den russiske spionen.

I podkasten forteller de to spanerne om operasjonen som ledet til pågripelsen av de to på en restaurant i Oslo.

Hvem bestemte at torsdag var «the day»?

– Slipper å tenke på bilder

Maugesten som også har laget podkast om skjermede miljøer i Forsvaret i sin tidligere jobb i Forsvarets mediesenter. Hun trekker også fram podkastformatets fordeler ved bruk av anonyme kilder.

– Podkast gir en annen nærhet til anonyme kilder for lytteren. Du får mye personlighet fordi du hører personens stemme, selv om du ikke ser bilder eller kjenner navnet. 

– Er det vanskeligere å få slike anonyme til å stille opp på lyd, kontra skriftlig?

– Uansett hvor mye du vrenger på stemmen så vil det være et sårbarhetsmoment. Derfor tok det en del tid til å overbevise dem om å stille. Men så kan du snu på det, og si at fordelen med å stille opp på lyd er at man slipper å tenke på bilder, sier hun.

 – Hadde det vært et alternativ å bruke skuespillere?

– Vi diskutert det, og vi kunne ha gjort det om vi fikk blankt nei fra PST. Men vi vil jo aller helst ha det fra kilden. Det er mer troverdig og ekte, sier hun.

Og ifølge Aftenposten er spioninteressen på topp blant lytterne.

– Dette er den sterkeste lanseringen av betalt lyd vi har hatt noensinne, sier podkastsjef Karoline Fossland. 

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Han har dekket Midtøsten-konflikten over flere år: – Det er så lett å trå feil