Omtalte Rihanna som «kjedelig» og mente hun ikke ville bli en hit: – Det er vel hva man kaller en real skivebom

I «Sommerpraten» stiller Medier24 en rekke personer i og tett på mediebransjen spørsmål om hva de gjør i sommer.

Neste person ut er Aftenpostens kulturredaktør, Cecilie Asker.

– Hvordan oppsummerer du første mediehalvår 2022?

– Nyhetsåret så langt vært preget av de tre store K-ene: Korona, Krig og Klimakrise. Det er nok en trend som vil fortsette inn i 2023. Dessuten fikk jo den norske nyhetssommeren en langt tyngre start enn man kunne ønske, med masseskytingen ved London pub under Pride.

– Selv om alvorlige nyhetshendelser har vært den største trenden så langt i år, i hvert fall på internasjonalt plan, skjer det også mye annet interessant i nyhetsbildet. Særlig når det gjelder endringer i trender og maktstrukturer i vår samtid. Jeg synes stadig flere norske medier, inkludert Aftenposten, er blitt bedre på å dekke tendenser, ikke bare hendelser. Det ligger mye god nyhetsjournalistikk i å analysere og forklare den kulturelle konteksten vi lever i. Det siste årets hete debatter rundt identitetspolitikk, ytringsfrihet og kanselleringskultur er gode eksempler på det.

– Jeg opplever også at det ligger mye god nyhetsjournalistikk i å ta populærkulturen på alvor. Her finnes det nok fortsatt noen fordommer i form av et skille mellom «viktige» og «uviktige» nyheter. Hvis jeg skal komme med en oppfordring til norske medier, er det ikke bare å gå den formelle makten i vårt samfunn etter i sømmene, men også den uformelle makten. For å ta noen eksempler: De mest profilerte norske influensene ligger på inntektstoppen blant medie- og kulturprofiler og har flere følgere enn en gjennomsnittlig stor norsk avis. Sosiale medier som TikTok har tatt over oppgaven som viktigste nyhetsformidleren til de yngste mediebrukerne. De fem største børsnoterte selskapene i verden er teknologiselskaper. De får stadig større makt og påvirker livene våre minst like mye som strømpriser og renteøkninger. Disse tendensene bør vi dekke mer grundig.

#Sommerpraten

NRK-journalisten visste ikke at hun var på lufta: – Kom noen syrlige nordnorske gloser

– Hva sier du: Betalingsmur, plusset innhold eller noe annet?

– Jeg kaller det journalistikk for abonnenter. Jeg er ikke noe fan av begrepet «bak betalingsmur». Det gir inntrykk av at journalistikk er noe som egentlig bør være gratis. Kvalitetsjournalistikk koster penger å lage, på lik linje med alle andre kultur- og medieprodukter. Det er ingen som snakker om betalingsmur på restauranter, bøker, konserter eller teater. Det er jo forøvrig svært lite nyhetsinnhold på internett som ikke kommer med en pris. Hvis man ikke betaler for et abonnement, betaler man gjerne ved å bli eksponert for reklame eller ved å dele sin brukerdata. Uansett er det ikke gratis.

– Hva er den perfekte sommerferien?

– Jeg elsker sommeren i Norge, og jeg elsker sommeren i Oslo. Vi er så heldige å ha en hytte ved sjøen i familien, så store deler av ferien oppholder vi oss der. Da går det i klassiske sommeraktiviteter som bading, grilling, boklesning og chilling. Siden jeg har en full møtekalender ellers i året, er målet mitt med sommeren å ha minst mulige planer. Så en perfekt sommerdag for meg er å stå opp til kaffe med sjøutsikt, uten å ha planer for resten av dagen.

– Når hytteferien er over bruker vi alltid å ta noen ekstra dager i Oslo. Jeg kan anbefale å være turist i egen by. Gå på museum, nyt et sjøbad, ta t-banen til en ny destinasjon, eller bare rusle gjennom rolige gater.

– Hvilke medievaner tar du med deg på ferie?

– Siden vi tilbringer ferien i Norge, er alltid papiravisene med på lasset. Det samme er også mobiltelefonen og laptop. Familien vår opererer ikke med rigide regler for skjermtid i ferien, men brukerbehovene skiller seg likevel fra hverdagen. For min del handler det om at jeg bruker mindre tid på å følge med på sosiale medier og nyhetsbildet i sanntid. I stedet bruker jeg mer tid på podkast og bøker. Men Wordle klarte jeg ikke å legge igjen hjemme.

– Hva er den største tabben du har gjort på jobb?

– Jeg dveler ikke så mye ved tabber. Prøver heller å lære av dem og deretter gå videre, så jeg har ikke noen worst of-liste liggende i skuffen. Men til glede for yngre lesere kan jeg jo dele historien om den gang jeg som musikkjournalist anmeldte Rihannas album «Good girl gone bad». Jeg kalte albumet kjedelig og lite nyskapende, ga det en treer, og mente at det tvilsomt kom flere singler ut av det enn hiten «Umbrella». Men slik gikk det altså ikke. Halvparten av låtene endte opp som hitsingler. Albumet gjorde henne til en av verdens største artister og det forble på hitlistene i 177 uker. Det er vel hva man kaller en real skivebom som smaksdommer. Jeg tror det var da jeg innså at det var på tide å overlate musikkanmelderiet til yngre krefter.

#Sommerpraten

Fevennen-journalisten fikk eksklusiv intervju­mulighet: – Jeg hadde overhodet ikke noen spørsmål

– Hva er ditt beste råd til årets sommervikarer?

– Det lønner seg alltid å forberede seg. Sett deg inn i hva som er profilen og prioriteringene til det mediehuset du skal jobbe hos. Bygg deg opp en solid idebank og ha alltid med deg noen gode ideer på morgenmøtet, som du kan pitche hvis anledningen byr seg. På sommeren er det roligere enn ellers i året. Det er en glimrende mulighet til å lage journalistikk ut av egne ideer.

– Ikke vær redd for å vise initiativ og engasjement. De aller fleste nyhetsledere og redaktører liker at journalister utviser selvstendighet. Ikke vær redd for å prøve og feile. Men gjelder det presseetikk, spør heller en gang for mye, enn for lite.

– Og ikke minst bli kjent med kollegene dine. Bli med på fredagspils og fredagsbrus. Kollegial skravling og sladring er undervurdert. Min erfaring er at de aller beste ideene oppstår nesten alltid utenfor kontoret. Og ganske ofte på bar.

#Sommerpraten

– Det var litt flaut å ringe kilden opp igjen etter vår 1,5 timers intervju