Morten Andersen, stabssjef i Aftenposten, forklarer hvorfor de ikke har publisert faksimilen som blant andre VG, Se og Hør og Nettavisen har.
Morten Andersen, stabssjef i Aftenposten, forklarer hvorfor de ikke har publisert faksimilen som blant andre VG, Se og Hør og Nettavisen har.

Er det greit å bruke denne faksimilen?

– Ikke glassklart, sier Aftenposten. Mens flere andre medier har publisert den. 

Publisert

Hello! Magazine sikret seg eksklusive bilderettigheter til bryllupet til prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett.

Norske medier dekket likevel bryllupet tett. Blant annet hadde TV 2 ti timers direktesending fra Geiranger.

Både VG, Se og Hør og Nettavisen lagde egne saker på det første bildet av brudeparet, hvor de brukte en faksimile fra Hello! Magazine sine sosiale medier for å vise det fram.

I Aftenposten har de derimot latt være å bruke faksimiler for å vise brudekjolen.

Stabssjef Morten Andersen forklarer i en e-post at det ikke handler om hvilke avtaler brudeparet har inngått, men om regler for gjenbruk av andres bilder som gjelder. Dette er uavhengig av om et magasin har en avtale om eksklusivitet.

– Dette kan være ganske vanskelige vurderinger og tolkninger av åndsverkloven, så det er ikke overraskende at medier kommer til ulike konklusjoner.

Peker på disse paragrafene

Andersen viser til Åndsverksloven, §29 om sitatrett og §36 om gjengivelse av verk når mediene omtaler en dagsaktuell hendelse.

– I bestemmelsens første ledd heter det at medier kan gjengi et verk som inngår i en dagshendelse. I andre ledd gis mediene adgang til å gjengi et offentliggjort bilde når bildet har tilknytning til dagshendelsen uten å inngå i den. Men dette gjelder ikke når bildet er tatt "med henblikk på gjengivelse i mediene", forklarer Andersen.

Aftenposten konkluderte med at sitatretten blir for snever som argument når det er snakk om å sitere et helt fotografi. 

De vurderte om brudebildet kan gjelde som en dagshendelse. Men landet på at siden bildet er tatt nettopp for å kunne gjengis i mediene kan man ikke argumentere med tilknytningen til hendelsen. 

– I sum vurderte vi at det ikke er glassklart at åndsverkloven gir adgang til å gjengi Hellos bilde, men vi har forståelse for at andre medier kan ha vurdert dette annerledes.

Derfor publiserte de

Medier24 har spurt medier som har brukt faksimiler om hvorfor. Ingen av dem har fått noen reaksjoner fra Hello! Magazine når det gjelder bildebruk.

Charlotte Østby Sundberg, nyhetsredaktør i Nettavisen, skriver:

– Vi har i stor grad embeddet bilder som er lagt ut av dem og brukt faksimile der det er relevant for nyhetspoenget i saken. Avtalen mellom Märtha Louise og Durek Verrett og Hello er av stor offentlig interesse og har skapt mye debatt rundt hennes bruk av prinsessetittelen i kommersiell sammenheng.

Fra VG er det redaksjonell leder for VG Rampelys, Randi Midtskog som svarer.

– Hvordan forholdt dere dere til at Hello! Magazine hadde rettigheter til bryllupet?

– Vi fulgte tett med på Hello! Magazines dekning av bryllupet og siterte de poengene vi mente hadde nyhetsverdi. I felt jobbet vi hardt for å sikre oss gode bilder og intervjuer, men der merket vi godt at det var visse begrensninger blant annet i forbindelse med vielsen.

– I hvor stor grad kan man bruke faksimiler når det er snakk om eksklusive rettigheter?

– Vi valgte å bruke en faksimile av Hello! Magazines bryllupsbilde fordi dette var det første bildet av brudeparet. Bildet i seg selv var nyheten, og da var det naturlig å vise dette fram.

Også sjefredaktør i Se og Hør, Ulf André Andersen, har svart på de samme spørsmålene:

– Vi forsøker å ta mest mulig bilder med egne fotografer fra bryllupet. Vi forholder oss til vanlige faksimile regler. Vi har ikke mottatt noen reaksjoner fra Hello eller Netflix.

Medier24 har sendt en intervjuforespørsel til Hello! Magazine, men ikke fått svar.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS