Per Anders Johansen har jobbet mye med krigen i Ukraina for Aftenposten. Denne uken er han på Arendalsuka for å fortelle om arbeidet.

Foto: Isak Egge Brønseth

Slik fant Aftenposten ut hvordan russerne håndterte store tap av soldater i Ukraina

Aftenposten-redaksjonen har blant annet lest lokale russiske aviser for å finne dødsannonser som tilhører soldater.

Isak Egge Brønseth Journalist

Publisert 17.08.2022 - 11:10

Denne artikkelen er over to år gammel.

(ARENDAL): Hvordan håndterer Russland de store tapene av soldater i krigen i Ukraina? Og hvordan er dette mulig å kartlegge for journalister?

Det var spørsmålene som Aftenposten-journalist, Per Anders Johansen, holdt foredrag om under Arendalsuka tirsdag.

– En uke etter at krigen startet i februar kom de første kistene hjem til Russland. Dette ble delt og omtalt flere steder, sier Johansen.

Krigspropaganda fra begge sider gjør derimot jobben med verifisering vanskelig for journalistene, blant annet i Aftenposten.

– Telegram er et godt eksempel på en plattform der nyheter deles. Her er sikkerheten mye bedre enn på Facebook og Twitter, blant annet på grunn av kryptering.

Liste med krav

Men redaksjonene må gjøre nøye undersøkelser av opplysningene de fanger opp, forteller han.

I Aftenposten lagde de en liste med krav som må være oppfylt for at en identiteten til en russisk soldat skal kunne bli sett på som verifisert.

– Selv om lovene til hva mediene kan omtale i Russland nå er strenge, finnes det mange lokalaviser og opposisjonsaviser som jobber journalistisk og som skriver om ofrene fra krigen. Disse beveger seg hele tiden på grensen til hva myndighetene i landet godtar eller ikke, sier Johansen.

Aftenpostens krav for at identiteten til døde russiske soldater skulle omtales som verifisert

a) Dødsfallet er publisert i minst to lokale medier, ELLER;

b) dødsfallet er bekreftet av en offisiell statlig kilde i sosiale medier (for eksempel guvernører)

c) Dødsfallet er bekreftet av lokale myndigheter, skoler, universiteter eller andre offentlige institusjoner, ELLER;

d) Dødsfall/minneord/nekrolog er publisert på minst et større minnested ELLER;

e) Begravelsen er omtalt og dekket i lokale medier

Svært få av de russiske soldatene som har dødd i krigen kommer fra store byer, forteller han. Dette gjør at færre mennesker i Russland fanger opp nyheter om tapte liv.

– Selv nå, seks måneder inn i krigen, er det knapt døde soldater fra byer som Moskva eller St. Petersburg. Russerne velger å sende soldater fra avdelinger som holder til andre steder. Det er helt bevisst at de som kriger på russisk side i Ukraina kommer fra distrikter som er langt unna storbyene.

Utfordringer

Krigspropaganda og falske nyheter har derimot skapt vanskeligheter med å vite hva som stemmer om døde russiske soldater.

– Etter omtrent halvannen måned med krig begynte ukrainske aktivister å legge ut bilder av falske dødsannonser. Dette skapte noen utfordringer til vårt verifiseringsarbeid.

Historiene om soldatene er noe Aftenpostens lesere har fattet stor interesse for, forteller Johansen.

For å finne disse fortellingene måtte de oppsøke andre kilder enn de store nyhetsbyråene.

– Det er noe spesielt med å få lese disse unike enkelthistoriene. Jeg tror de også er ganske viktig i det store bildet, slik at leserne får med seg dybden av det som skjer i krigen. Vi måtte lese russiske lokalaviser og bruke Telegram. I tillegg gikk vi for eksempel inn på sidene til russiske skoler, der de la ut opplysninger om hvordan elevene mintes de døde soldatene.