Nyhetsdirektør i Amedia, Markus Rask Jensen.Foto: Kent Olsen
– Vi må tilpasse oss nivået til en 55 år gammel journalist som er livredd for KI
Endringsagenter, KI-sandkasse og miniprosjekter er noen av tiltakene som gjøres for å få journalister giret på kunstig intelligens (KI). Slik jobber Aftenposten, Amedia og VG.
Under KI-sesjonen om endringsledelse på årets SKUP-konferanse sparket utviklingssjef Jostein Ihlebæk fra Aftenposten det hele i gang med å fortelle hvordan de får journalister til å ta i bruk KI-verktøy.
September i fjor laget de en KI-gruppe i redaksjonen.
– Målet var ikke å få inn de aller beste tech-hodene i redaksjonen, men å få inn de som er mest nysgjerrige, og få en spredning i alder, kjønn, kompetanse og område man jobber i, sier han til en godt over halvfull sal klokken ni lørdag morgen.
Han sier at i endringsledelse snakkes det om endringsagenter.
– Det er utrolig nyttig med medarbeidere som kjenner området som kan snakke med sine kollegaer om det på en god måte. Det gjør det litt mindre skummelt å bevege seg inn i denne sfæren, forklarer han.
For å få journalister til å ta i bruk KI har Aftenposten brukt tid på å forklare hvorfor de skal bruke det, og jevnlig.
Da har to budskap vært sentralt:
Konkurransebildet endrer seg
Grunnleggende optimisme til teknologien
I tillegg har de brukt nyhetsbrev for å informere om arbeidet, samt sendt journalister på grunnleggende kurs.
– En av barrierene er at man glemmer at det eksisterer og egentlig ikke jobber med det, sier han, og nevner andre barrierer som tid i hverdagen og tilgjengelighet på verktøy.
Han sier han er overbevist om de kan gjøre noe på strukturelt nivå.
– Men de beste ideene dukker opp når enkeltpersoner begynner å jobbe med det og ser hvilke enkeltmuligheter som kan ligge der.
KI-nettverk
Amedias nyhetsdirektør Markus Rask Jensen var nestemann ut.
De har over 100 redaksjoner de kan nå ut til.
Rask Jensen sier de har jobbet lenge med hvordan de skal ta ut KI i redaksjonen.
– Vi må ivareta tillitsdimensjonen. Uten det i den verdenen vi går inn i nå, så tror jeg ikke det er noe business for oss, sier han.
Derfor har de jobbet med forslag til retningslinjer for redaksjonell bruk av KI, men Rask Jensen understreker at hver redaktør må beslutte selv hva de gjør.
– Vi har avisredaksjoner som spenner fra én ansatt til 50 ansatte. Det er utrolig sprik i laget, sier han.
– Vi må tilpasse oss nivået til en 55 år gammel journalist som er livredd for KI. Det er det som på en måte er målgruppen vår, og ikke spydspissene som er lengst fremme.
Et av tiltakene de har gjort er å etablere et KI-nettverk med deltakere fra hele landet.
– Litt av avtalen med dem er at de skal gå i front for å spre kunnskap og kompetanse videre ut i organisasjonen, forklarer Rask Jensen.
De har blant annet kartlagt smertepunkter.
– Vi må finne praktiske bruksområder som vi raskt kan ta i bruk, og det skal være enkelt og trygt.
Amedia har også laget en egen KI-sandkasse med flere verktøy.
– På kort sikt handler det for oss om å prøve, og da har vi brukt tid på å sette folk i stand til å prøve og eksperimentere trygt. Så handler det om å ta i bruk kraften i de gode eksemplene, sier han.
Redaksjonssjef for KI i VG, Marcus Husby forteller at hos VG er strategien overordnet at KI skal brukes og planlegges i alt det de gjør.
I tillegg til han er det fire andre som jobber med KI i VG.
– Vi i VG er heldige som kan ha fire, men jeg tror alle aviser, TV-stasjoner og lokalaviser har en eller to som er mer giret på nye ting enn andre, sier han.
– Ta tak i dem og utnytt dem. Det har vært en suksess for oss.
Han understreker at det ikke bare er viktig å ha med folk på gulvet, men også toppledelsen.
– Har du ikke med dem så er det bratt oppoverbakke, sier han.
– Den som snakker mest om KI og er mest giret er Gard Steiro. Hvis du er sjef i dag, så bruk mye tid på hva som kommer. Les deg opp på hva som er nytt og få innblikk over hva som kan brukes av KI i redaksjonen til enhver tid.
VG har også sendt journalister på grunnleggende kurs hos IJ.
– For oss har det fått opp kreativiteten med å få alle opp på et visst plan, sier Husby.
Også miniprosjekt har vist seg å være en suksessfaktor i VG, sier han.
– Å ha et fremoverlent forhold til det er viktig i alle ledd i organisasjonen.
Han viser til transkriberingsverktøyet til VG som heter Jojo, som de har fått gode tilbakemeldinger på.
– Vi kan snakke mye om KI, men du må ha verktøy som gjør hverdagen til journalister lettere, eller at journalistikken blir bedre.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no