Gåte: Hva har disse ni mennene til felles? Svar: De har fått en lederjobb i mediebransjen som ikke var lyst ut

Forrige uke fikk DN og Schibsted mye kjeft for kvinnandel og gubbeprat. Men det står ikke nødvendigvis så mye bedre til i flere av de andre medieselskapene.

Tre av de som kommer dårligst ut på kvinneandel i ledergruppa, er TV 2, Amedia og RiksTV.

Og her er det en slående likhet: Alle tre har en ledergruppe på sju - med bare én kvinne hver.

Victoria Schultz er konserndirektør salg og marked i Amedia, Sarah Willand er organisasjons- og kommunikasjonsdirektør i TV 2 - og Helena Müller er økonomidirektør i RiksTV.

Hvorfor blir det slik?

Likheten stopper nemlig ikke bare der: Selskapene har videre til felles at de sjelden kjører åpen utlysning av lederjobbene.

Fant de beste, og de var alle menn

Det viser en gjennomgang av et utvalg ansettelser i mediebransjen det siste drøye året:

• TV 2 ansatte i fjor høst Trygve Rønningen som kanaldirektør, og i desember fikk Christian Birkeland jobben som direktør for Sumo.

Ingen av jobben var lyst ut. Det var heller ingen åpen utlysning som førte til at Jostein Viksøy fikk jobben som økonomidirektør for en måneds tid siden.

• RiksTV ansatte i mars Jérôme Franck-Sætervoll som administrerende direktør, uten åpen utlysning. Han overtok for nevnte Christian Birkeland, og kom fra jobb som produktdirektør samme sted.

I løpet av sommeren hentet selskapet også Rune Frøysa som produktdirektør og senere Ole André Skarbøvik som kommersiell direktør.

Ingen av de var lyst ut åpent og eksternt. Sistnevnte var ifølge selskapet «lyst ut anonymt». Her var BackerSkeie rådgiver.

• Amedia har de seneste par årene fått stadig dårligere kvinneandel, etter at konserndirektørene Nina Refseth (2015) og Mari Velsand (2017) har forlatt selskapet.

Siste påfyll til konsernledelsen kom i desember 2016, da Anders Opdahl ble ansatt som konserndirektør for innhold og produktutvikling. Den jobben var heller ikke lyst ut.

- Ikke tradisjon for å lyse ut

På forespørsel fra Medier24 om kvinneandel og ansettelsesprosesser i Amedia, kommenterer direktør for samfunnskontakt Stig Finslo dette slik:

- Jeg tror generelt at ingen av lederstillingene i konsernledelsen er blitt lyst ut offentlig, sier han.

Finslo viser til at konsernledelsen i sin tid ble satt sammen fra to konserner, da A-pressen kjøpte Edda Media. Siden har man ved jevne mellomrom rekruttert og fylt på, slik at øverste sjef Are Stokstad i praksis er den eneste som er igjen av konsernledelsen som etablerte Amedia for fem år siden.

- I disse prosessene har vi brukt byråer, og tre kvinner er blitt rekruttert de seneste åra. To av disse har senere sluttet, kommenterer Finslo.

- Hvorfor har han ikke lyst ut denne typen stillinger?

- Helt generelt så har vi ikke hatt noen tradisjon for det. Det handler blant annet om kravspesifikasjoner, og fremtidige endringer i prioriteringer og ansvarsområder som man ikke nødvendigvis ikke går ut flagger på forhånd. Så det er nok en kombinasjon av flere forhold.

På spørsmål om denne tradisjonen er blitt til fordi medielederjobber er så spesielle, og på hvordan man jobber framover for å bedre kvinneandelen, henviser Finslo til konsernsjef Stokstad. 

Amedia-sjefen hadde imidlertid ikke hatt anledning til å svare på disse spørsmålene hele tirsdag, og Finslo viser derfor til følgende svar Stokstad ga til Dagens Næringsliv fredag:

– Dette er noe vi ikke er fornøyde med. Det er imidlertid dynamiske tall. Vi hadde hatt en bedre prosentandel for ikke mange måneder siden. Vi er blitt færre i ledelsen de siste årene. Vi jobber for en likere kjønnsbalanse på alle nivåer i konsernet.

TV 2-sjef: - Vi vil lyse ut mer framover

TV 2 er blant selskapene som har fått mest kritikk det seneste året. 

Her har også kvinneandelen blitt gradvis dårligere, og hver gang har den beste kandidaten også vist seg å være en mann. 

Sjefredaktør og direktør Olav Sandnes har flere ganger overfor Medier24 erkjent at dette er for dårlig. Han har samtidig pekt på at kvinner også har takket nei til jobb. 

Sandnes er - nok en gang - likevel klar på at det ikke er godt nok: 

- Vi har fått veldig dyktige ledere på laget, men har ikke lyktes når det gjelder kvinneandelen. Det er jeg den første til å innrømme. Et av spørsmålene vi nå stiller oss er om rekrutteringsprosessene er gode nok, sier Sandnes. 

Han peker samtidig på at utlysninger som ikke var åpne også har gitt kvinnelige ledere: Organisasjons- og kommunikasjonsdirektør Sarah Willand ble hentet fra Egmont, og nyhetsredaktør Karianne Solbrække ble rekruttert internt. 

Men der Sandnes for en drøy måned siden mente at manglende utlysning ikke var en faktor, svarer han i dag noe annerledes: 

- I de aller fleste prosessene har det vært kvinner i finalerundene. Men i lys av hva dere peker på, vil vi se på om vi i større grad også skal lyse ut stillingene eksternt. Der det ikke andre andre hensyn som taler mot det, kommer vi til å gjøre det framover, sier Sandnes. 

- Vi ser også på hva andre har gjort. 

- Dere kan kanskje dra til Marienlyst og lære av NRK?

- Ja, jeg vet at NRK satte seg noen klare målsetninger - og har lyktes godt med kvinneandelen på flere ledenivåer. Det er ikke unaturlig å se til NRK for hva de har klart, sier Sandnes. 

RiksTV: Mange søkere koster for mye

Jérôme Franck-Sætervoll rykket i mars opp til å bli administrerende direktør for RiksTV - en stilling som aldri ble lyst ut - etter at nevnte Christian Birkeland gikk til TV 2 Sumo.

Franck-Sætervoll har siden ansatt to direktører, begge menn. Og ingen av stillingene ble lyst ut helt åpent. RiksTV-sjefen beskriver prosessene slik: 

- I begge tilfellene var det kjent informasjon i markedet at vi var på jakt etter to direktører. Stillingen som kommersiell direktør valgte vi imidlertid å lyse ut «anonymt», altså uten kjent oppdragsgiver.

- Hvorfor velger man å lyse ut en stilling anonymt, uten å fortelle hvem arbeidsgiver er?

- Det var basert på råd fra vårt rekrutteringsbyrå, som mente at dette var et bra kompromiss. Slik at vi ikke favnet for bredt, men samtidig skapte interesse for jobben, sier Franck-Sætervoll. Dette byrået var som nevnt BackerSkeie.

Toppsjefen understreker at det var et mål at man også skulle ha kvinnelige kandidater til jobbene. De endte tilfeldigvis med menn begge to.

- Hvorfor velger man da å ikke lyse ut slike jobber helt åpent, for å kunne tiltrekke seg flest mulig kandidater?

- Vurderingen var blant annet at når vi skal rekruttere til en veldig spesifikk bransje, er et dedikert søk det beste alternativet.

- Men er det slik at det ene utelukker det andre? Altså: Kan man ikke kjøre et søk samtidig som jobben også lyses ut eksternt?

- Det handler blant annet om mengden informasjon som skal håndteres av rekrutteringsbyrået. Man får gjerne mye som ikke er veldig relevant for jobbene som er lyst ut. Da blir det også en prosessøkokonomisk vurdering om at vi kommer til å få veldig mye informasjon som ikke «verdiøker outputen».

Toppsjefen understreker samtidig at man ikke er fornøyd med en ledergruppe av seks menn og én kvinne.

- Det er noe vi fortsetter å jobbe med, og må ta tak i neste gang. Det er selvsagt et mål, sier Jérôme Franck-Sætervoll.

- Hva vil dere gjøre annerledes framover?

- Det er et godt spørsmål, det har jeg ikke tatt stilling til nå. Men det er noe vi må se på når dette blir en mulighet.

VG-jobb i arv fra mann til mann

Også i Schibsteds mediehus har det vært ansatt flere ledere uten ekstern utlysning. Sjefsjobben i VG har for eksempel for vane å gå i arv fra mann til mann: I 2011 fra Bernt Olufsen til Torry Pedersen, og i 2017 overtok Gard Steiro for Pedersen.

• ...og tirsdag kveld fikk vi lese hvordan Per-Håkon Fasting for noen år siden ble annonsedirektør - uten intern utlysning og prosess. 

Riktignok var det en bred og åpen prosess da Steiro i 2015 ble ansatt som nyhetsredaktør - en prosess som mange mente i praksis var en rekruttering av VGs neste toppsjef.

Snart avtroppende konsernsjef Didrik Munch i Schibsted Norge sier dette om prosessen:

- Normalt når vi ansetter sjefredaktører - senest i Bergens Tidende og i de andre regionavisene - har vi åpne utlysninger. Men i enkelte tilfeller ser vi at vi har den riktige kandidaten, og da peker vi på vedkommende i stedet for å ha skinnprosesser. Det var tilfellet da Steiro overtok, sier han.

- Er toppjobben i VG så spesiell at den må gå i arv hver eneste gang?

- Det viktigste er at vi får den beste lederen i alle selskapene våre. Som hovedregel lyser vi ut, så er det noen tilfeller hvor vi har den beste kandidaten. Men det er altså unntakstilfellene, mener Munch.

Når han til våren går av med pensjon, etterlater han seg et VG, Aftenposten og tre regionaviser med mannlige toppledere. Munch selv blir etterfulgt av Raoul Grünthal, når de norske og svenske avishusene samles i en ny mediedivisjon.

- Neste gang et av mediehusene skal ansette toppleder, så må det bli en kvinne?

- Vi må ansette den beste, det er kriteriet. Og det er mange kvinnelige redaktører og mellomledere i mediehusene, men vi har ikke lyktes på toppnivå. Samtidig er det litt tilfeldig akkurat nå - vi hadde for noen år siden både Hilde Haugsgjerd i Aftenposten og Trine Eilertsen i Bergens Tidende, sier Munch.

- Og at vi har noen «gutteklubbkultur», det er jeg ikke enig i, legger han til.

Ansatte 2,5 år etter utlysning

Da Oslo Redaktørforening i vår hedret årets redaktører, gikk alle fire prisene til kvinner. Et av budskapene den gang var at kvinner ikke måtte overlate teknologien til menn - fordi fremtidas medieledere også må kunne kunne teknologi.

Men også utviklingsjobber har en tendens til å gå til menn, med hederlige unntak - som for eksempel Ingeborg Volan i Adresseavisen.

Og da Aftenposten i juni 2016 ansatte Eirik Winsnes som utviklingsredaktør, var det tilsynelatende uten utlysning. Det vil si, den var to og et halvt år i forveien, forklarer sjefredaktør Espen Egil Hansen: Da han «satte» ledergruppa med nye redaktører vinteren 2014, var det etter en stor, bred og åpen prosess.

- Vi hadde en prosess på utviklingsredaktør da, men så landet vi ikke noe den gang. Det var noe jeg jobbet videre med over tid, og så landet vi dette i fjor sommer, sier Hansen.

Og når sant skal sies: Aftenposten har blant landets mest likestilte redaktørkollegie, kanskje kun slått av Adresseavisen blant de store.

Siden vinteren 2014 har først Winsnes kommet til. Så gikk nyhetsredaktør Håkon Borud av, mens Tone Tveøy Strøm-Gundersen overtok - forøvrig uten noen utlysning. Det gir fire kvinner og tre menn i redaktørkollegiet.

Eller som konsernsjef Rolv Erik Ryssdal sa det til Medier24 fredag: Mediehusene har vært flinkere enn konsernet. Den nye mediedivisjonen i Schibsted har 11 menn og 2 kvinner i ledergruppa, noe som er blitt sterkt kritisert fra blant annet Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen.

Sjefredaktør Hansen kommenterer det slik:

- Rolv Erik har vært tydelig på at det er et mål å få bedre balanse, men resultatene er jo dårlige. Hos kundene, leserne og resten av samfunnet er det 50/50 og når det er skjevhet i en ny ledergruppe må man være bevisst på at den starter med et handikap. 

- Og topplederne i de fem store Schibsted-avisene er fortsatt menn. Men det ligger godt an til at en kvinne overtar den dagen du gir deg?

- Ja, vi har godt rekrutteringsmateriale. Og det ville være et nederlag hvis det i Aftenposten ikke var åpenbare kandidater -  både kvinner og menn til å overta etter meg som sjefredaktør.