Norske medier gjør urett mot Etiopia og etiopiere

«En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn,» er et av de første premissene i «Vær varsom plakaten». Videre understrekes det at «pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.»

Den norske presse er det norske folkets øyne og ører mot verden. Det norske folk har sterkt engasjement i flere land. Etiopia er et slikt land. Landet har vært i det norske folks hjerte og syn både på godt og ondt. Til enhver tid er det stor etterspørsel for oppdatert, saklig og sann informasjon om utviklingen og forholdene i landet. Men norske medier begår urett mot Etiopia og Etiopiere på ulike måter.

Disse sju vil bli ny leder i NRKs utenriks­redaksjon

For det første, det skrives veldig lite om Etiopia og resten av Afrika. I de siste årene har utenriksredaksjonene i norske medier blitt betydelig mindre. Nyheter om verdens nød, vekst og endringer blir stadig dårligere belyst. I dagens norske medievirkelighet er det vesentlig Norge, våre naboland og USA som blir omtalt når det avholdes politiske valg. Ellers blir den store verden redusert til en fotnote, en notis – eller ingenting i mediene.

For det andre, når det skrives om land utenfor vår kulturkrets, er nyhetsdekningen overdimensjonert fokusert på sensasjonelle negative nyheter om krig, vold, sult, statskupp, terror, ulykker, katastrofer, død og ødeleggelser. Nyhetene settes lite i kontekst både lokalt og globalt. Det presenteres som om hendelser bare oppstår.

Tredje punkt, det er blitt en uheldig vane i at norske medier kopierer eller kjøper nyhetssaker fra de store internasjonale mediehusene som kan mistolke forholdene, kanskje sett opp mot egne interesser. Det ville nok overraske mange hvis de hører at ikke en eneste norsk journalist (så vidt jeg vet) har vært i Etiopia i de siste to årene, selv om landet står i et globalt nyhetsfokus. Det har riktignok vært innslag og rapporter i enkelte norske medier om krig og konflikt, men det skjer gjennom tredje eller fjerde parts utsagn. Det å overlate nyhetsdekningen til frilansjournalister, er et dårlig valg i norske, store redaksjoner.

Utenriksjournalistikken lider fortsatt under altfor stort sitatpreg

For det fjerde, nyhetsdekningen har ofte et negativt fokus. Vi får ikke høre om fremgang og utvikling, som for eksempel i Etiopia. Det har skjedd store positive endringer i landet. Et land og folk som en gang sultet, er i ferd med å reise seg og moderniserer jordbruket sitt i retning selvforsyning og eksport av korn. Et land som var preget av tørke, mobiliserte hele nasjonen og greide å plante 25 milliarder trær.

Etiopiere er i ferd med å avskaffe fattigdom ved å samle inn penger for å bygge kontinentets, Afrikas største kraftverk, med potensial til å bringe tilgang til strøm til millioner av mennesker i landet og i regionen. Siden norske medier lar være å rapportere om den gode utviklingen og positive forvandlingene, som betyr mye mer enn problemene, får fordommer, frykt og usannhet om Etiopia spre seg videre.

Det er ikke rart at mange av mine landsmenn, og det samme tror jeg gjelder andre diaspora/innvandrergrupper, er i ferd med å miste troen på integriteten til norske medier, når de ser hva som deles av nyheter fra deres respektive land.

Jeg mener det er på tide med en selvransakelse av norske medier. Både når det gjelder hva- og hvordan de skriver. Og ikke minst når det gjelder det de – unnlater – å skrive om verden rundt oss. Det norske folk fortjener å vite mer, også om det gode, som skjer på planeten vår.

Norske medier bør gjøre mer for å spre kunnskap, informasjon og gode nyheter, og trappe ned jakten på sensasjonelle – og dessverre ofte misvisende overskrifter.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.