Tirsdag var Schibsteds annonsedirektør, Christian Haneborg, invitert til Pressens hus av Fagpressen for å fortelle hvordan medier bør rigge seg for å sikre digitale inntekter fra 2023.
Haneborg presenterte tre ulike inntektsområder for å lykkes: annonser, brukerbetaling og «affiliate-annonser», også kjent som kjøpslenker.
Han viser til Tek.no som eksempel, hvor man kan anmelde en telefon redaksjonelt.
I forbindelsen med anmeldelsen, kan ikke-redaksjonelle medarbeidere legge inn en informasjonsboks om hvor leseren kan kjøpe den samme telefonen billigst.
– Når brukeren klikker på en av lenken, så får Tek.no ganske godt betalt. For VG har det gått fra å ikke være noe for noen år siden, til å bli mange millioner kroner i 2021. Vi vet ikke hvor det vil ende, men det er en fremadstormende inntektsstrøm, sier Haneborg.
Schibsteds annonsedirektør påpeker at innlogging har blitt langt viktigere de siste årene, og mener det er nøkkelen for de nevnte inntektsområdene.
– For noen år siden handlet det om å få flest mulig brukere på plattformen. Nå er innlogging en av de viktigste tingene. For Schibsted er det den viktigste jobben de neste par årene for å lykkes med de tre inntektsområdene.
Bakgrunnen er at innlogging muliggjør datainnsamling, som har blitt begrenset etter at personvernforordningen, også kjent som GDPR, trådte i kraft i 2018, forteller Haneborg.
– Klarer du ikke å ha brukeren logget inn, så klarer du heller ikke å tilpasse annonsene for brukeren. Vi ser også at det er enklere å selge abonnement om du får brukeren til å logge inn, sier han.
Haneborg forteller også at annonsemarkedet har en meget sterk posisjon for mediene i dag enn i 2015, da Facebook begynte å ta stadig mer av annonsepengene.
– Det har aldri vært mer penger i dette annonsemarkedet. Norske medier har aldri gjort det bedre. Det er første gang på ti år at sosiale medier ikke er forventet å vokse mer enn norske medier, sier Haneborg og viser til de ferske tallene fra IMR.
Schibsteds annonsedirektør, Christian Haneborg.Foto: Endre Simonsen
– Blir veldig overrasket
Haneborg ble spurt om hvordan Aftenposten og VG ligger an på print om ti år.
Annonsedirektøren understreker at han bare kan spekulere fritt, men ga likevel et konkret svar.
– Jeg tror Aftenposten fremdeles vil eksistere på print om ti år. Jeg blir veldig overrasket om VG eksisterer på print om ti år, sier Haneborg.
Det største utfordringen til papiravisen er ifølge Haneborg at det vil være færre som kan betale for produktet for hvert år som går.
– Problemet med print er at den blir utfordret hver eneste dag. Betalingsviljen for dem som er 70 år og har god pensjon er høy. De bryr seg ikke, og de skal ha Aftenposten og Dagens Næringsliv.
Det gjelder ikke de nye som skal bli abonnenter, ifølge Haneborg.
– Det vil bli stadig færre å fordele kostnadene på, papiret blir dyrere og vedlikehold av trykkeri blir dyrere. Da må man se på hvor høyt man tror abonnentskostanden kan bli.
