Adresseavisen brutt god presseskikk på Vær varsom-plakatens punkter 3.2 og 4.14. Det konkluderte Pressens Faglige Utvalg (PFU) i lukket behandling onsdag.
Klagen gjelder en artikkel i Adresseavisen om et kommunalt kurs for å hjelpe barn som har skilte foreldre med høyt konfliktnivå.
I artikkelen rettet to mødre, som var anonymisert av avisen, sterk kritikk mot opplegget for kurset. De mente det ikke var egnet for familier der den ene parten var utsatt for vold, og fikk støtte av en psykolog.
Valgte å ikke innhente samtidig imøtegåelse
Klager er eksmann til en av kvinnene, som mener påstanden om at han har utsatt sin ekskone for vold er feilaktig.
Ifølge klager ble påstanden fremstilt som en sannhet, uten at han fikk mulighet til å imøtegå den. Klager viser til at voldsanklagene mot ham ikke er dokumentert, og at de ikke har ført frem i rettsapparatet.
Klager mener også journalisten som skrev saken var inhabil.
Adresseavisen påpeker i sitt tilsvar at kritikken i artikkelen primært er rettet mot kvaliteten på kurset, selv om vold er et bakteppe i historien til de to kvinnene.
Derfor ble det innhentet samtidig imøtegåelse fra de ansvarlige for kurset.
Avisen fremholder at kvinnene ble anonymisert av hensyn til barna.
Avisen valgte å ikke innhente samtidig imøtegåelse fra eksmennene, fordi kvinnene var redde for å bli gjenkjent av dem.
Samtidig erkjenner avisen at redaksjonen med fordel kunne ha snakket med eksmennene, for å kunne kontrollere opplysningene som fremkom, men at dette ikke var mulig av hensyn til kildevernet.
Adresseavisen avviser at journalisten som skrev artikkelen var inhabil.
«Sterke beskyldninger»
Pressens Faglige Utvalg (PFU) skriver i sin uttalelse at slik de ser det, har Adresseavisen i tilstrekkelig grad anonymisert de involverte.
De skriver at det var relevant og av allmenn interesse å sette søkelys på kurset.
De ser heller ikke noe grunnlag for å hevde at journalisten er inhabil, men skriver at:
« På generelt grunnlag vil utvalget likevel peke på at mediene må være oppmerksom på at om journalister engasjerer seg i den offentlige debatten, kan det bli stilt spørsmål ved den redaksjonelle uavhengigheten.»
Adresseavisen vil av kildevernhensyn hverken bekrefte eller avkrefte at klager er en av de omtalte eksmennene i artikkelen.
Utvalget mener likevel det er sannsynliggjort at klager er en av de to, slik han hevder.
PFU påpeker at kvinnene forteller om fysisk og psykisk vond, og at dette er sterke beskyldninger som de tidligere ektefellene burde fått mulighet til å forsvare seg mot.
«Utvalget kan ikke se at anonymiseringen rettferdiggjør at disse beskyldningene ble publisert uimotsagt, som en sannhet uten forbehold.»
