Skrivende leder for Trd.by, Line Pevik, har over lengre tid jobbet for å få innpass i Trondheims narkotikamiljø. Det har ført til blant annet saken om "Jørgen".Foto: Adresseavisen
Presenterte saker om narkotikamiljø med tegneserier: Slik jobber Trd.by med å fortelle rus-historiene
Line Pevik jobbet i lang tid for å få innpass i narkotikamiljøet. På veien møtte hun fotoutfordringer og dødsfall.
Den siste måneden har ung-satsingen til Adresseavisen, Trd.by, publisert flere store saker om narkotikamiljøet i Trondheim.
– Vi skriver ofte om hendelser som berører offentligheten, som store narkotikabeslag og voldshendelser. Men vi ønsket å gå litt mer grundig og systematisk til verks. Hva rører seg i byen, hvem tar de forskjellige stoffene, hvilke nye brukergrupper finnes, sier Line Pevik, skrivende leder for Trd.by, til Medier24.
Med fire store saker, forteller hun historier om de som tilhører miljøet, både tunge misbrukere, nye brukergrupper, og tilsynelatende «vanlige» borgere.
Pevik forteller at hun har jobbet med sakene i snart ett år.
– Det startet med en løs prat med familien på julaften, hvor spørsmålet om hvordan rusmiljøet i Trondheim er. Dette er noe som opptar mange, sier hun.
Over mange måneder jobbet Pevik med å få innpass i et lukket miljø og for å finne noen som var villige til å dele.
– Det er ikke helt ufarlig å snakke med en journalist når man er i det miljøet. Så det var en lang jobb å bygge tillit. I tillegg er det en kildegruppe som ikke er så vant til å følge klokke og kalender, så det å holde avtaler var utfordrende, forteller hun.
Over tid fikk Pevik innpass i ulike miljøer, og fikk folk på innsiden til å gå god for henne.
– Ingen av oss er langt unna en bruker eller selger. Om man tror at man ikke har noen i sine kretser, er du nok naiv. Og det var det jeg ville vise med serien. Ja, noen er i de hardeste miljøene, men du har også tilsynelatende resurssterke, vanlige folk.
Det lukkede miljøet har også gjort at kildevernet har måttet være sterkt.
– Jeg har vært veldig tydelig overfor alle kilder, ingen andre enn meg skal vite hvem de er.
Den siste saken i serien handler om «Jørgen», som både har vært tung misbruker, og selger av narkotika.
Under arbeidet med sakene, døde «Jørgen».
– Etter dødsfallet hadde vi tett dialog med foreldrene hans. Han hadde fortalt at han ble intervjuet, og det var derfor ikke noe sjokk for foreldrene.
Pevik legger til at det er svært utfordrende å jobbe med en sak mens en familie er i dyp sorg.
– En avisartikkel er naturlig nok ikke deres første prioritet, og man må veldig varsomt. I tillegg har vi uavhengig gjort våre egne etiske vurderinger, sier hun.
Pevik hadde løpende kontakt med foreldrene underveis. De ble enige om å publisere de andre sakene i serien først.
– De fikk lese de tre første sakene, og så tenke på det. Videre ble vi enige om at de ønsket å publisere, forteller hun.
Foto-utfordring
Og reaksjonene har vært massive, forteller Pevik.
– De har skapt stort engasjement, og jeg har blitt kontaktet av alle slags brukere, både de som kjenner seg igjen, og som ønsker å stille til intervju selv. I tillegg har mange pårørende tatt kontakt. De sier det godt å lese, og synes det er viktig at det kommer frem i lyset.
Pevik påpeker at narkotika er et tema hvor mange har sterke meninger.
– Så det har vært alle slags tilbakemeldinger. Det har også vært fint å høre fra folk i miljøet som jeg ikke hadde vært i kontakt med, som bekrefter at det er akkurat slik det er.
For avisen ble det også en utfordring å bildelegge sakene.
– Vi visste fra starten at dette ville være kilder som ikke ville stille opp på foto, ikke engang anonymiserte bilder. Så vi hadde en utfordring visuelt.
Løsningen ble tegninger. Jacob Storgaard Jensen har laget håndtegnede tegninger i «tegneserie-stil» til alle sakene. Agne Ødegaard har stått for kodingen.
– Det har vært kjempespennende å jobbe med formidlingen i disse sakene. Tegningene til Jacob er helt fantastiske. Det er naturlig nok ikke noe vi kan gjøre ofte, siden tegningen tar tid, men det var veldig gøy å ha tegneserie-forside i papirutgaven av Adresseavisen, og presentere deler av saken som en tegneserie, forteller hun.
Men hun er klar på at det ikke er noe de kan fortsette med til evig til.
– Det blir nok med disse fire sakene. Vi har fått mange henvendelser, og det blir flere saker om samme tema, men da må vi nok løse det på andre visuelle måter, sier hun.