Slik lager de største sportsredaksjonene gravejournalistikk: – Tenk stort

Gravejournalistikk i sportsjournalistikken var ett av temaene som sto på agendaen da Sportskonferansen ble avholdt i Media City Bergen (MCB) for første gang onsdag.

Både NRK, VG, TV 2, og SVT var invitert til konferansen. VGs Øystein Hernes fortalte om hvordan VG jobbet med sin store artikkelserie om overgrep idrett, som ble publisert høsten 2020.

VG gjennomsøkte 9000 dommer om seksuelle overgrep i forbindelse med arbeidet, etter å ha fått tips om en kvinne som var blitt seksuelt utnyttet av sin tidligere trener, da hun var 17 år gammel.

I utgangspunktet så det ut til at det ville bli vanskelig å få tak i datamaterialet, da Domstoladministrasjonen ga VG beskjed om at dommene måtte hentes direkte fra domstolene rundt omkring i landet.

– De antok sterkt at vi ikke kom til å få det til. For oss føltes knapt noe viktigere enn å avsløre seksuelle overgrep i norsk idrett. Da satte vi i gang å forklare domstolene om prosjektet, og krysset fingrene, sa Hernes.

Journaliststudentene er helt ferske. Denne uken holdt de sitt eget «PFU-møte»

– Tenk stort

Mange av domstolene var imidlertid villige til å dele informasjonen sin med VG, og til slutt var alle 9000 dommene undersøkt.

Det kunne avisen gjøre gjennom å bruke en egenutviklet algoritme som kunne finne alle dommer som var relatert til idrett, i tillegg til å manuelt gå gjennom dommene, og kryssjekke disse med idrettens egne registere.

VG publiserte 20 saker om emnet, og det ble blant annet kartlagt at minst 200 barn har vært utsatt for seksuelle overgrep i idretten de siste femten årene. Hernæs hadde flere tips å gi til sine kollegaer, fra scenen.

– Tenk stort. Tipset vi fikk kunne fort endt i en enkelt, sterk reportasje om en jente som var blitt utsatt for noe veldig alvorlig, men vi innså at det var mulig å tenke større. Da vi fikk inn alle dommene fra arkivet, kom mange sterke enkelthistorier ut, sa han.

Han understreket også viktigheten av å arkivere dokumentasjon som dukker opp underveis i arbeidet med undersøkende journalistikk.

– De er kjappe til å fjerne spor om seg selv når vi er på sporet av noe. Ta skjermdump av dokumentasjonen, sa Hernes.

– Veldig viktige undersøkelser

NRKs Hanne Marie Brevik fortalte om hvordan mediehuset har jobbet med sakene om «Toppidrettens pris». Der har de kartlagt hvor mange som var toppidrettsutøvere i 1994, som sliter med senskader i dag.

Sakene har vist at 39 av de 142 spurte i NRKs kartlegging, plages av skadene i hverdagen. Brevik fortalte at NRK benyttet seg av firmaet Questback da de sendte ut spørsmål til deltakerne i undersøkelsene deres.

– De var utrolig gode å komme tilbake til oss med tilbakemeldinger. Det var essensielt at undersøkelsen ikke tok mer enn fem minutter. Det ga oss en høy svarprosent, som er utrolig viktig, sa Brevik.

I forbindelse med sakene, ville mange idrettsprofiler åpne opp om sine egne skader, forteller NRK-journalisten.

– Utøverne ønsket åpenhet, og halvparten sa at vi gjerne kunne ta kontakt med dem etter at de svarte. Det viser at undersøkelsene er veldig viktige.

– Viktig å prioritere dette høyt

TV 2s Trine Melheim Næss fortalte om TV 2s graveprosjekt, der de avdekket norske myndigheters avtaler med Kina i idretten.

Hun oppfordret sine kollegaer til å ikke slippe taket i gravesakene sine for tidlig.

– Skal den undersøkende journalstikken få konsekvenser, må man publisere mange nok saker, sa Melheim Næss.

SVTs Johanna Bäckström Lerneby kom til sportsjournalstikken fra samfunnsjournalistikken.

Hun mener det ikke bør være noen forskjell mellom undersøkende journalistikk om sport, og undersøkende journalistikk om andre temaer, ettersom idretten er en så stor del av samfunnet.

– Derfor synes vi i SVT Sport at det er så viktig å prioritere dette så høyt, sammen med kamper og alle de andre tingene vi dekker, sa Bäckström Lerneby.

Nå blir Kjersti Sortland blir sjef der karrieren startet: – En god match