Adresseavisen-journalist Johannes Strand.
Foto: Rikke Indahl Fjellhaug
#MinMetode
Adressa-Johannes:
– Journalister må ikke bli agenters og klubblederes skjulte høyre hånd og talerør
Johannes Strand forteller om sine journalistiske metoder i Medier24s spalte #MinMetode.
I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.
Denne gang er det sportsjournalist i Adresseavisen, Johannes Strand, som svarer på Medier24s seks spørsmål om alt fra undervurderte og oppskrytte kvaliteter, og favorittspørsmål.
– Hva er din viktigste egenskap som journalist?
– Ivrig, nysgjerrig. Jeg er hele tiden på jakt etter å utvikle meg og ser ingen begrensninger på jakt etter å få sakene best mulig.
– Har du et favorittspørsmål som ofte gir gode svar?
– Koffer? Det er et spørreord som ofte graver fram enda mer nyttig og viktig informasjon. Jeg tror det er fort gjort å glemme å stille det spørsmålet etter å ha fått et svar på et annet spørsmål fra et intervjuobjekt. Ofte dukker den virkelig gode saken opp når du får boret i et interessant og viktig sitat. Da kan det være lurt å spørre: «Koffer?»
– Hva skulle du ønske du fikk mer tid til i hverdagen som journalist?
– Å jobbe enda mer med større undersøkende og kritiske saker og prosjekter. Kanskje på andre plattformer også. Det går mye tid til terminfestet journalistikk. Slik var det da jeg jobbet med Rosenborg og fotball og nå som jeg jobber med skisport. Da tror jeg det blir desto viktigere å jobbe med større prosjekter ved siden av den daglige dekningen.
– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?
– Iveren etter å utvikle seg. Det tror jeg gjelder alle bransjer. Å se gode trafikktall og lang lesetid er selvsagt gøy. Faren er hvis man blir fornøyd og mett. Det tror jeg er skummelt. Spesielt for journalister, som alltid bør jakte nye gode og viktige saker.
– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?
– Twitterfotballjournalistikk. Det har gått sport i å erfare fotballrykter på Twitter, gjerne de samme ryktene som andre journalister erfarer og melder om. Folk vil selvsagt lese om rykter, men jeg frykter det stjeler mye tid som heller kunne blitt brukt på kritisk journalistikk. Å breake overganger og skrive om rykter er en naturlig del av jobben til en fotballjournalist, men det fins områder som er mye viktigere enn det - og som det bør rettes kritisk søkelys mot. Journalister må ikke bli agenters og klubblederes skjulte høyre hånd og talerør. Mange av dem har en klar agenda.
– Hva burde norske medier dekket mer av?
– Når det gjelder sportsjournalistikk, tror jeg vi har mye å gå på når det gjelder maktspillet og konfliktene bak lukkede dører. Det er mye mixed sone-journalistikk, men mindre om det som skjer bak kulissene. Under koronapandemien har det vært ekstra krevende, ettersom man får møtt kilder i mindre grad enn i en normaltilstand. Ellers hadde det ikke skadet om rikspressen rettet blikket i enda større grad mot det som skjer utenfor Oslo-området.