Lagde eget ­verktøy til rettssaken: – Så behovet for støttehjul

Helt siden november har journalister fulgt rettssaken mot den tidligere kommuneoverlegen på Frosta, som er tiltalt for overgrep mot 94 kvinner. Dette er siste rettsuke.

Den lange rettssaken gjorde at Adresseavisen satte seg ved tegnebrettet for å lete etter verktøy som kunne gjøre saken lettere å følge.

Det forteller utviklingsredaktør Christer S. Johnsen til Medier24.

– Vi så behovet for journalistene var å ha støttehjul underveis. Det er lange rettsdager, og det er mye å skrive. Vi så at det ville være viktig med et transkriberingsverktøy man kunne bruke for å sjekke hva nøyaktig som ble sagt, sier Johnsen.

– Når folk snakket lavt i retten har det vært en ekstra støtte å kunne dobbeltsjekke om en hørte hva som ble sagt, legger han til. 

Han er klar på at de samtidig måtte være sikre på et verktøy ikke ga tredjeparter tilgang til hva som ble sagt i retten.

– Journalistene skal være sikre på at lydfilen de har, kan ingen andre plukke opp.

Derfor identifiserer TV 2 kommune­overlegen – igjen

Var innom flere forslag

Verktøyet hadde likevel noen utfordringer. Som dialekter.

– Det har vært brede dialekter. Samtidig er det aldri ment til å kjøre rett ut, men være til en støtte.

Johnsen forteller at Adressa ønsker å jobbe slik med store prosjekter, hvor de har workshops for å se hva behovene er, og hva KI kan bidra med.

– Vi var gjennom flere forslag i idéfasen, for eksempel om det gikk an å lage et verktøy som laget ferdige meldinger, men det presseetisk uaktuelt i en slik situasjon.

Verktøyet videreutvikles nå, og tanken er at det skal kunne brukes på blant annet pressekonferanser i fremtiden. 

– Tanken er at alle opptak, uansett om journalisten er i felt eller det er fra en pressekonferanse, skal kunne transkriberes direkte inn i vårt livestudio. Det skal fortsatt justeres og modereres av en redaksjonell medarbeider, før det publiseres.

– Et sikkerhetsnett

Camilla Sun Kilnes var en av journalistene som jobbet i retten for Adresseavisen.

– Transkripsjonen har gjort det enklere for oss når det gjelder å få med seg nyanser i hva som blir sagt. Man kan bruke det som et sikkerhetsnett også, slik at man er sikker på at man hørte riktig. I en så lang sak kan det bli krevende å sitte og notere så mye, sier hun til Medier24.

Hun legger til at verktøyet har hjulpet en god del, men at det også er flere feil, så de har ikke kunnet stole helt på det.

– Den sliter hvis folk snakker lavt eller med kraftig dialekt også. Da blir det en god del feil i transkripsjonen. Vi har derfor i stor grad benyttet oss av vanlig notering undervis for å sikre en god dekning.