Fornærmede fikk fellesmøte med pressen: – 94 fornærmede er bare et tall, men de fylte opp salen

(HELL): Rettssaken mot den tidligere kommuneoverlegen på Frosta har preget nyhetsbildet, spesielt i Trøndelag, i vinter. 

På Hellkonferansen kom fire av de fornærmede i sakskomplekset for å snakke om saken – og forholdet til pressen.

Kvinnene forteller at de har hatt et godt forhold til pressen, og følt seg ivaretatt underveis.

En av dem, Anita, forteller at da hun skulle til rettssaken første dag, så hun for seg et blitsregn, nesten som på TV.

– Men så tenkte jeg, fader heller. Vi hadde blitt fortalt at vi kunne gå inn bakveien, men jeg ville stå rakrygget og gå inn hovedinngangen. Men det var veldig stille, og pressen holdt seg unna.

– Bak hvert vindu var noen berørte

Den første uken i retten møttes pressen og de oppmøte fornærmede til et møte. Møtet var et initiativ fra noen av de fornærmede. Rundt 60 fornærmede var til stede. Kvinnene mener møtet var viktig.

– Det var en usynlig linje mellom oss og pressen de første dagene. Men jeg var blant de første som skulle vitne, og tanken på at pressen skulle sitte bak meg og kanskje være mot meg, gjorde at jeg ble redd for å si det jeg skulle si, sier Randi og legger til:

– I møtet med pressen fikk vi si det vi kjente på. «Jeg gruer meg til at dere skal se filmen». «Jeg vil at dere skal se filmen». De fornærmede er over 90 forskjellige mennesker med forskjellige meninger, sier hun.

Likevel var det noe flere av de reagerte på. Det var da pressen kom til kommunen for å ta bilder og få kilder.

– Når pressen kommer med biler hvor det for eksempel står NRK på siden med store bokstaver, blir det synlig. Når dere kommer til parken for å dronebilder, var dere ikke klar over at bak hvert et vindu var noen berørte. Det var tøft å stå på jobb, forteller Karen Marie.

Var nyansatt i lokalavisen

Og en ting var de fire fornærmede enige om. De synes ikke at pressen skal kalle sakskomplekset «Frosta-saken».

– Han har aldri bodd på Frosta. Før saken følte vi at Frosta var det nye Island, hvor det snart er et vulkanutbrudd. Og når dere kaller det Frosta-saken virker det som det er Frosta det er noe galt med.

I debatten var også noen av journalistene som dekket rettssaken til stede.

Lise Jørstad var ganske fersk journalist i lokalavisen Frostingen da saken sprakk.

– Jeg var forberedt på å skrive lokalavisstoff jeg. Så kom denne saken. 

Hun forteller at da tiltalen kom i fjor, og listen over de fornærmede kom, kjente hun nesten alle navnene.

– Å få den listen var massivt. Vi skjønte at vi måtte leie inn noen til å hjelpe oss å dekke saken. Ingen av oss hadde dekket rettssaker før, og jeg var den eneste ansatte i avisen som, kunne dekke saken.

Hun har bistått i dekningen, da de ikke hadde mulighet til å leie inn noen for hele rettssaken.

– Og det har vært vanskelig for meg. Men det har vært viktigere for Frostingen å skrive om saken.

– Utrolig tøffe

Adresseavisen-journalist Camilla Sun Kilnes har jobbet med rettssaker og krimjournalistikk i mange år. Hun beskriver rettssaken som intens og krevende å dekke.

– Det var løpende, etiske vurderinger. Og jeg merket at fingrene stoppet og jeg ikke klarte å skrive, fordi det var så privat. Man blir så usikker. Derfor var vi alltid to stykker, så vi kunne sparre.

Hun husker veldig godt møtet med de fornærmede den første uken.

– Det var første gangen jeg virkelig skjønte omfanget av saken. De kom inn i det som var en ganske liten rettssal, og det tok aldri slutt. 94 fornærmede er bare et tall, men de fylte opp salen. Og jeg tenkte «de er utrolig tøffe som tør dette».

Til Medier24 utdyper Kilnes at siden det var mange mediehus som har vært til stede i retten i Steinkjer, har det vært god kollegial stemning blant alle.

– Selvsagt er det konkurranse, men også et genuint ønske om å behandle denne saken med respekt og verdighet. Det er ingen som ønsker å gjøre noen feil eller overtramp i en så sensitiv sak. 

– Prøver å være varsom

Fire redaktører stilte også opp for å fortelle om de etiske utfordringene i saken.

Konstituert regionredaktør i NRK Midt, Nareas Sae-Khow, sier han ble truffet av tilbakemeldingene fra de fornærmede om bilder.

– Jeg var den som kjørte rundt i NRK-bil. Mitt mål var å ta bilder av legekontoret, uten at man så at det var på Frosta.

Han sier det er to verdener som kolliderer i slike saker.

– Jeg prøver å være varsom. Jeg prøver å ikke invadere. Så skjønner jeg nå at det å komme med en NRK-bil er utrolig synlig. Derfor er det utrolig viktig at det blir sagt.