Vekst i regionavisene: – Vi vet nøyaktig hvem vi skal være gode for

Denne uken presenterte MBL de ferske opplagstallene, som viser stabilt opplag på landsbasis, men digital vekst.

For regionavisene er de fleste i vekst, både målt mot forrige kvartal, og historisk.

Se oversikten lenger ned i saken.

Har satset kommersielt

Målt fra første halvår i 2021 kan Adresseavisen vise til en vekst på 4.791, tilsvarende seks prosent.

– Å passere 80.000 er en skikkelig milepæl og et rekordhøyt opplag i nyere tid for oss.

Det sier sjefredaktør Kirsti Husby. De er godt fornøyde med utviklingen til avisen over tid.

– Vi har hatt en veldig sterk digital vekst, samtidig som kompletten (digitalt + papiravis) har vært lavere enn forventet.

I likhet med de fleste andre har de også et fall i papiravislesingen.

– Hos oss handler det først og fremst om digital vekst. Og så skal vi samtidig gi ut et godt kvalitetsprodukt på papir for de som ønsker å lese oss på den måten. Det er mange fra papir som også bruker oss digitalt.

– Hvordan har dere fått det til?

– Først og fremst handler det om journalistikken. Vi har vært nyhetsledende på de største sakene, satset på graving og etablert en debattarena for hele Midt-Norge som skal favne bredt.

Disse stuper i opplag: Dagbladet har mistet 40 prosent

I tillegg har de hatt en kommersiell satsing de siste årene. Husby forteller at de har investert i nye systemer og rutiner for salg og oppfølging av abonnement.

– Vi ser i vår egne målinger at kundetilfredsheten er høy og bruken fra abonnentene er stadig økende. De leser mer når de først kommer på adressa.no. 

Slipper å konkurrere

Bergens Tidende er den største regionavisen, med over 88.000 i opplag.

– Selv ikke i papiravisens glansdager på 1990-tallet hadde BT flere abonnenter enn vi har i dag, forklarer sjefredaktør Trond Olav Skrunes.

På tall for de siste fem årene, sier han de i snitt har økt med 1000 abonnenter i året, og at de har styrket sin allerede sterke posisjon. 

– Papiropplaget har samtidig falt år for år. Når vi likevel har klart å vokse, skyldes det at vi har lykkes veldig godt digitalt. Jeg mener også at det er mulig med fortsatt digital vekst i årene som kommer.

Veksten deres har vært mindre enn hos de andre, med knappe 2000 nye opplag som tilsvarer litt over 2 prosent.

– Det er hyggelig at også andre regionaviser har en god utvikling. Jeg vet at det gjøres en god jobb hos våre kolleger rundt om i Norge. Heldigvis opererer vi i ulike markeder og slipper å konkurrere med hverandre om abonnentene.

Milepæl: Nå er over halvparten digitalt

Har jobbet «under panseret»

Stavanger Aftenblad har en vekst på 4,8 prosent. Sjefredaktør Kjersti Sortland forteller at de har spisset seg mot lokal nyhetsdekning for en ung, voksen og digital målgruppe siden 2022. 

– Det har gitt en fin vekst de siste årene. Jeg er glad for å se at den fine farten i abonnementssalget vårt vedvarer inn i 2025.

– Det fine med å jobbe i en regionavis, er at vi vet nøyaktig hvem vi skal være gode for; For vår del er kjerneområdet det felles arbeidsmarkedet vi lokalt kaller «Nord-Jæren». 

– Målet er å levere en enda mer engasjerende nyhetsopplevelse, for flere. Det betyr at vi også har jobbet «under panseret» med å personalisere anbefalinger under artikler, for eksempel.

Jobbet med merkevarebygging

Fædrelandsvennen har en vekst på ti prosent siden 2021. De gjorde et kraftig byks i 2023. Sjefredaktør Eivind Ljøstad sier at langvarig vekst er enda bedre enn kortsiktig vekst. 

– Vi la en tydelig vekststrategi i 2020 og det er den vi ser resultatet av. Vi har gjort flere satsinger på journalistikk som har skapt vekst, som næringsliv, by og breaking.

Han legger til at breaking og nyhetsstudio er viktigst.

– I tillegg har vi jobbet med merkevarebygging og posisjonering. Det er viktig for oss å forsvare posisjonen som størst digital i Kristiansand. Videre har Ung-satsingen vår bidratt godt til veksten sammen med en tydelig satsing på sosiale medier som styrker vår posisjon mot nye målgrupper, sier han. 

– Flatet ut

Nordlys er den ene regionavisen med nedgang. De har en nedgang på 779, tilsvarende tre prosent, siden 2021. 

Sjefredaktør Helge Nitteberg forteller at avisen hadde en sterk utvikling i årene 2015–2020.

Konsernkampen om opplaget: Schibsted sniker seg innpå Amedia

– Vi så i slutten av 2019 at veksten begynte å flate ut, etter mange år med sterk vekst. Så fikk vi en pandemioppsving, men da den roet seg var tilbake på 2019 nivå. Etter det har veksten vært flatere.

Han forteller at papir går ned, men at de har digital vekst. Samtidig er han klar på at de ikke lever av antallet abonnenter, men inntjeningen per abonnent.

– Vi ser at mange av våre abonnenter velger pluss ALT. Så vi ser at vi har en veldig fin økonomisk utvikling, selv om opplagstallene har vært på status quo. Og det er pengene som finansierer journalistikken, ikke antallet abonnenter.

Nitteberg legger til at avisene som hadde tilbakegang da Nordlys hadde vekst, kommer fra et annet utgangspunkt.

– Så er jeg aldri fornøyd så lenge vi ikke vokser. Men vi mener vi har vært forholdsvis stabile. Vi har klart å hente ut mer fra hver abonnent enn for fem år siden.