«Avisen Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig».
Slik lyder starten av Bergens Tidendes (BT) formålsparagraf om den publisistiske ideen til avisen i dens vedtekter.
Redaksjonsklubben i Schibsted-avisen tar nå til orde for å endre ordlyden i paragrafen.
– Formuleringene er gammeldags og vi mener det er på høy tid at vårt formål og vårt virke drar i samme retning, sier klubbleder Tonje Elisabet Aursland til Medier24.
I 1980 etablerte generalforsamlingen i BT J.W. Eides stiftelse, skriver avisen selv.
Styret i stiftelsen skal påse at BT bedriver en journalistikk som er i samsvar med formålsparagrafen.
Det er derfor styret i stiftelsen som styrer vedtektene. Muligheter for å endre vedtekter i stiftelser er regulerer av stiftelsesloven.
– Merkelig
BT-klubben har vedtatt å be ledelsen om å se på formålsparagrafen - og jobbe for en modernisering av formuleringen.
Aursland forteller at klubben ikke har spesifikke forslag til hvordan formålsparagrafen skal være i fremtiden.
– Men ut ifra diskusjonen fra årsmøtet så er det spesielt begrepet «ikke sosialistisk» som vi synes er litt merkelig.
– Vi ønsker også å fremheve uavhengigheten overfor de politiske partiene i større grad enn vi gjør i dag, sier hun.
Det første ordinære utgave av BT utkom i 1868 og var lenge sterkt knyttet til partiet Venstre. I 1973 skilte avisen lag med partiet og ble politisk uavhengig.
BT har også tidligere ønsket å gjennomføre en revisjon.
– Formålsparagrafen stammer fra en tid da avisen løsrev seg fra Venstre. Mye har skjedd etter det og vi mener tiden er inne for å definere hvilket formål avisen skal ha i vår årtusen, sier Aursland.
– I dag driver vi maktkritikk uavhengig av hvem som sitter i regjering. Vi tenker at formålsparagrafen bør belyse det.
Ledelsen er enig
Sjefredaktør i BT, Frøy Gudbrandsen, forteller at det har vært diskusjoner rundt en modernisering av vedtektene i mange år.
Dette gjelder også formålsparagrafen.
Gudbrandsen understreker at hun uttaler seg som sjefredaktør i BT, som har i oppdrag å levere på avisens vedtekter.
– Generelt har vedtektene noen formuleringer som er til dels utdaterte og trenger en oppgradering. Hovedpoenget fra min side er i hvilken grad det som står der er forståelig, sier Gudbrandsen til Medier24.
Hun er glad for at klubben tar opp spørsmålet og ønsker endringer i formuleringene.
– De kommer med fornuftige innspill og jeg mener det er riktig å gjøre endringer. Men hva som er de rette formuleringene, er en stor og vanskelig diskusjon, sier hun.
– Men ser du for deg å fjerne «ikke-sosialistisk» om dere får gjennomført endringene?
– Det ordet er ganske vanskelig å forstå. Men man må se på helhet og hva som står igjen når man fjerner et ord. Derfor må man gå grundig gjennom helheten, svarer Gudbrandsen.
Hun understreker at hun ikke vil slå fast hva som skal stå i vedtektene på nåværende tidspunkt.
– Vært oppe til diskusjon flere ganger
Medier24 har også vært i kontakt med styreleder i J.W. Eides stiftelse, Siri Lill Mannes.
Hun forteller at de er positive til engasjementet til klubben.
Mannes opplyser at det er strenge vilkår for å endre formålsparagrafen på grunn av stiftelsesloven.
– For å fjerne noe, må formuleringer ha blitt irrelevante eller unyttige. Det er for eksempel referanser til et trykkeri som ikke lenger finnes. Vår jobb i stiftelsen er å sørge for at intensjonen blir bevart, samtidig som ordlyden gir mening i samtiden, sier Mannes til Medier24.
Stiftelsen begynte å se på konkrete forslag til endring av formålsparagrafen i 2018, opplyser Mannes.
Saken har vært oppe til diskusjon flere ganger, og de har også tidligere hentet inn synspunkter fra BTs ansatte.
En vedtatt endring av loven har satt prosessen på vent.
– Styret bestemte å avvente til den nye Stiftelsesloven er på plass. Loven har tatt lang tid, og den venter vi fortsatt på, sier Mannes.
– Hva skjer videre i arbeidet med å endre vedtektene nå?
– Vi inviterte klubben i BT til å komme med sitt syn på styremøtet i stiftelsen denne uken. Neste steg er å avklare hva handlingsrom vi faktisk har til å gjøre endringer. Her henter vi inn sakkyndig hjelp, svarer styrelederen.
– Vil de ansatte i BT bli involvert i endringene av ordlyden i vedtektene?
– Ja, vi har fått gode innspill fra de ansatte så langt, og vi vil også snakke med de videre, sier Mannes.
