(KNARVIK): På starten av året ble det klart at Schibsted må kutte 500 millioner kroner innen to år.
Eirik Langeland Fjeld er ansvarlig redaktør i tre av Schibsteds aviser i konsernets lokalavis-divisjon: Strilen, Bygdanytt og Bare Åsane.
Han forteller at rammebetingelsene påvirker dem, men at de ikke opplever noen av kuttene i hverdagen.
– 500 millioner kroner er mye penger i Schibsted. Det er alvorlig og vil merkes. Men redaksjonen er forskånet fra å bli berørt i denne omgangen. Vi har ingen spareplan eller må kutte noen årsverk, sier Langeland Fjeld til Medier24.
– Kutt har skjedd før, og jeg opplever at det har brent mer før enn det gjør nå, legger han til.
Kuttene påvirker indirekte
Samtidig understreker Langeland Fjeld at de er tett integrert i Schibsted gjennom blant annet teknologi- og analyse-verktøy.
– Det er klart at dette er tjenester og miljøer som kommer til å bli berørt av kuttene. Så indirekte påvirker kuttene oss, og kan ha noe å si for outputen vår til kunder og lesere. Men i det daglige blir dette mer et bakteppe.
– Du nevner output til leserne. Vil man merke noe i frekvens og deadline?
– Nei, vi jobber ikke med det nå. Men ingen så for seg pandemi, krig og strømkrise for to år siden. Så hva som kan skje om 12 måneder må gudene vite, svarer Langeland Fjeld som også påpeker at Strilen og Bygdanytt er en to-dagers-avis i dag.
Som et redaksjonelt hode synes han det er positivt at journalistikken som blir prioritert i møte med utfordrende økonomiske tider.
– I styremøtene og ledermøtene så er det journalistikk den handler om. Slik har det ikke alltid vært i denne bransjen. Nå er det en stor forståelse av at det er journalistikk i bunn og grunn vi lever av, og skal leve av fremover.
– Tror du bransjen har lært fra tidligere nedgangstider?
– Nei, jeg tror ikke det har med lærdom å gjøre. Det handler fortsatt om penger. Det som har skiftet er at mye mer av eksistensgrunnlaget økonomisk kommer fra leserne våre, svarer Langeland Fjeld.
Han trekker frem at de digitale brukerinntektene har endret hvordan pengestrømmen når mediene.
– Så det er ikke et plutselig blaff av idealisme at journalistikken er så viktig. Vi lever i en historisk tid der pengene og journalistikken følger hverandre tett.
– Ser helt vilt ut
Langeland Fjeld startet i Bergensavisen (BA) tilbake i 1995.
Han har dermed vært med på langt større nedskjæringer i bransjen tidligere.
Selv om omfanget av kuttene ikke er så omfattende denne gangen, opplever han at noe er nytt i de utfordrende økonomiske tidene som preger samfunnet nå.
– Det er en usikkerhet som jeg ikke har opplevd før. Man vet ikke hva som ligger rundt neste sving, sier han.
Redaktøren trekker frem kurvene for fjorårets annonseinntekter som et eksempel på usikkerheten. Han beskriver dem som svært varierende, eller volatilt som det heter på fagspråket.
– Det ser helt vilt ut. Tidligere har det også gått opp og ned, men de er gjerne jevn gjennom året. Nå er det mer som «spikes». Den ene måneden er helt wow, mens man lurer på hva som skjer den neste måneden.
– Crazy
For ett år siden beskrev generalsekretær i Landslaget for Lokalaviser, Tomas Bruvik, rekrutteringsituasjonen for lokalavisene som prekær.
Det kjenner Langeland Fjeld seg igjen i.
– Det er ekstremt krevende, og i fjor var det helt crazy. Plutselig var det helt dødt. Jeg spøkte med at alle som kjenner en person med iPhone og puls får jobbe her, sier han og ler.
– En spissformulering selvfølgelig, legger Langeland Fjeld til.
Inn i 2023 ser situasjonen ut til å ha bedret seg litt.
– Men det er fremdeles en stor utfordring. På kort sikt er det kanskje den største utfordringen. Hvis vi ikke har gode folk på dekk som kan lage god journalistikk, så får vi problemer.
– Tror du man lager et bilde av at mediebransjen er usikker å jobbe i når man kutter igjen, og at det derfor er færre som søker?
– Kanskje over tid. Vi har hatt små og store kutt-runder. Det ville ikke vært rart om det fester seg et bilde hos noen om at det er mye heiskjøring her, svarer Langeland Fjeld.
