Medier24-redaktør Erik Waatland.

Redaktørens nyhetsbrev:

Jeg tror ikke bransjen forstår hvor viktig lokalavisene er for rekrutteringen – og hvor ille det kan bli

«Vi er i ferd med å miste vårt Ajax. Kanskje må vi tenke helt nytt rundt talentutvikling av journalister?», skriver Erik Waatland.

Publisert

Reaksjonene på min forrige kommentar har vært mange, og det gleder meg å se at vi har fått en viktig debatt om rekrutteringsutfordringene i mediebransjen. Det er nå på tide å fokusere på hva som må gjøres for å sikre en stabil tilgang på dyktige journalister til lokalavisene.

Jeg tror ikke bransjen har innsett hvor krevende det kan bli – dersom lokalavisstrukturen gradvis forsvinner.

Veldig mye av rekrutteringen i mediebransjen, både lokalt og til topproller, har historisk sett kommet av å lære opp svært unge folk i yrket. Dette skjedde ofte fordi økonomien i gullalderen på 90- og 2000-tallet gikk av seg selv, og fordi dekningen av arrangementer, sport og andre hendelser på kveldstid og helger var en viktig del av oppdraget.

Men de siste 10–15 årene har vi mistet mange av disse viktige rekrutteringsarenaene.

Lokalradioene er nesten borte, vikarbudsjettene er kuttet, og både studentaviser og det lokale gatemagasinet er truet. Disse arenaene har tidligere fungert som springbrett for unge talenter inn i mediebransjen. Nå merker vi konsekvensene av dette frafallet av unge talenter i 20-årene.

Så hva kan løsningen på dette være? Det ser jo ikke ut som at markedet vil hjelpe de neste årene. Kanskje mediebransjen må gjenopprette disse rekrutteringsarenaene på egen hånd, som en slags felles dugnad. Det vil i så fall kreve en betydelig investering av både penger og tid fra konserner, og muligens en form for såkornfinansiering av studentaviser, lik den støtten bransjen gir til SUJO og Faktisk.no.

Men før man begynner å sette ned prosjektgrupper for å lage ENDA et felles initiativ i bransjen, så kan man faktisk gjøre noe allerede nå:

Skape en attraktiv arbeidsplass som journalister vil jobbe i.

Man kan sminke bruden så mye man vil med employer branding og gode vilkår, men hvis avisa er dårlig, ledelsen udugelig og forretningsmodellen svikter, så får du ikke de beste journalistene - eller talentene.

Ingen vil jobbe i et mediehus uten ambisjoner, god ledelse eller trygg økonomi. Dette må på plass først. Lokalavisene må tilby konkurransedyktige lønninger, klare karriereveier og et støttende arbeidsmiljø som tiltrekker seg og beholder talenter. Du må lage god avis for å få gode journalister. Så enkelt er det. Og hvis de utvikler seg samtidig, så kan det også hende de blir værende.

Deretter må vi som bransje begynne å se på om vi skal gjøre en felles dugnad for å opprettholde en del av strukturen som gatemagasiner, lokalaviser og lokalradioer. Akkurat som vi gjør med SUJO og Faktisk, må vi støtte opp under viktige arenaene for unge journalister. Det er særlig viktig nå som mange av dem enten er borte eller forsvinner.

Vi har nå et eierskap i norsk mediebransjen som domineres av stiftelser. Kan det være en sentral del av deres oppdrag å sørge for å hjelpe til her – så vi fortsatt har godt tilgang av talenter til denne bransjen?

Jeg er bekymret for faget mitt. Vi må sørge for at flere vil jobbe med journalistikk. Men hvis ungdommen søker seg til andre ting, så mister vi de beste hodene.

En avis som historisk har vært dyktig på rekruttering, er iTromsø. Her er en liste over personer som startet sin karriere som vikarer i iTromsø siden 2005, uten formell journalistutdanning:

  • Jostein Larsen Østring, Aftenposten
  • Benjamin Bye Åsali, Morgenbladet
  • Jonas Pettersen, Tvedestrandsposten (tidligere Dagbladet)
  • Jørn Normann Pedersen, Dagbladet
  • Magnus Aamo Holte, vaktsjef Nordlys
  • Tobias Stein Eilertsen, sportsjournalist iTromsø
  • Rikke Lange, Nordlys
  • Marianne Lein Moe, nyhetsredaktør iTromsø
  • Lars Johan Giske, KI-sjef iTromsø
  • Martin Lægland, journalist VG (tidligere politisk redaktør iTromsø)

I tillegg startet Stian Saur som kontorlærling i iTromsø rundt 2004, og er nå fungerende nyhetsredaktør i Nordlys.

Mange av dagens toppledere i mediebransjen startet også karrieren sin lokalt. Her er noen eksempler:

  • Anders Opdahl, startet i lokalradio i Lakselv
  • Helge Nitteberg, startet i Folkebladet
  • Markus Rask Jensen, startet i Bodø Nu
  • Torry Pedersen, startet i Fredriksstad Blad

Dette viser tydelig at lokalavisene kan være utmerkede springbrett for en karriere i mediebransjen. Men for at dette skal fortsette, må lokalavisene gjøre en aktiv innsats for å tiltrekke seg og beholde unge talenter.

Det er på tide å snu narrativet: Lokalavisene må ikke bare klage over rekrutteringsutfordringer, men aktivt gjøre noe for å løse dem. Det betyr å investere i rekruttering, gi unge journalister sjansen til å prøve seg, og skape en kultur som gjør at de vil bli. Det handler om å gjøre journalistikken attraktiv igjen, både som yrke og som karrierevei.

For at lokalavisene skal ha en fremtid, må vi gå tilbake til røttene og gjenopprette de arenaene som tidligere har vært så viktige for rekruttering. Det krever investering, prioritering og ikke minst vilje til å tenke nytt. Jeg vet ikke hvem som skal ha det ansvaret, men her må noen voksne på banen.

Klarer vi det, vil vi ikke bare sikre fremtiden til lokalavisene, men også til hele mediebransjen.

Før det går virkelig ille.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS