Harald Klungtveit uenig i endring i Vær Varsom-plakaten: Gir penger til de rike mediene

Torsdag arrangerte Oslo Redaktørforening og NJ Oslo debattmøte om de foreslåtte endringene i Vær Varsom-plakaten.

Punkt 2.8 om sponset journalistikk og punkt 4.9 om selvmordsomtale har begge blitt foreslått endret, og er nå ute på høring.

Fjerner ordet sponsing

Under debatten forklarte utvalgsleder i 2.8-utvalget, Hanna Relling Berg, de foreslåtte endringene, og hvorfor det er nødvendig å endre punktet.

– Det er regler i dag som brytes uten at det får reaksjoner, og det svekker presseetikken.

Relling Berg viste blant annet til at podkaster som Aftenbladets Aftenbla-bla og Bjørn Olav Jahr og Svarttrost sin dokumentar om Jan Helge Andersen, begge bryter med dagens punkt fordi de har fast sponsor.

– Hvis de hadde blitt klaget inn til PFU, har jeg vanskelig for å tro at den ikke hadde blitt felt, sa hun og la til at begge er i strid med ordlyden, men ikke intensjonen.

En av de viktige endringene i punktet er at man fjerner ordet sponsing, og heller bytter det ut med ekstern finansiering.

Relling Berg la også vekt på at de skjerper reglene for åpenhet rundt finansiering og at PFU skal kunne be om avtaledokumenter knytte til finansieringen, hvis mediehusene blir klaget inn. 

– Handler om penger

Etter fremleggingen møttes sjefredaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, sjefredaktør i Filter Nyheter, Harald Klungtveit, programsjef i TV 2, Trygve Rønningen og førsteamanuensis Jens Barland fra Høyskolen Kristiania.

Klungtveit er uenig i endringen, og sier at motivasjonen for å endre punktet ikke er å bedre presseetikken, men å gi mer penger til de rikeste mediene.

– Vi må være såpass ærlig å si at det ikke er for å rydde i presseetikken. De fleste mediene har visst hva sponsing er. At man mener at man må endre retningslinjene fordi medier bryter den. Da vil jeg heller at PFU skal håndheve det.

Han tror ikke det blir bedre av å endre presseetikken, men at det åpner for en oppmykning.

– Og jeg vil gjerne ha de pengene dette åpner for. Men da må vi være åpne om at vi gjør dette fordi vi vil ha mer penger, sier han.

Kan ha nytte av fast annonsør

Eilertsen er enig i de foreslåtte endringene, og mener at det var bred enighet om at ordlyden som lå der ikke var brukende.

– I de fleste redaksjoner vil helt umulig å forholde seg til sponsing, hvor en annonsør sponser en avdeling, for eksempel innenriks. Men det er andre deler av journalistikken hvor vi har nytte av å få en fast annonsør.

Rønningen mener også at endringene er gode, og viser til at TV 2 også har andre retningslinjer de skal forholde seg til, som kringkastingsloven.

– Det er gode presiseringer. Men det vi må se på er troverdigheten. Nå prøver vi å omfavne en åpenhet, og sier at redaktøren skal gjøre sin forbannede plikt til å prøve å verne om journalistikken.

 Mener punktet kan droppes

Etter debatten om sponsing, fortalte 4.9-utvalgets leder, Erik Sønstelie, om arbeidet med punktet om selvmordsomtale.

Utvalget har blant annet gjennomført en spørreundersøkelse blant norske redaktører, for å finne ut hva de mener er utfordrende. Undersøkelsen viste at en av tre sjelden dekker selvmord fordi de er usikre.

I debatten om selvmordsomtale, stilte Aftenposten-journalist Annemarte Moland, nyhetsredaktør i NTB, Hilde Skjerve, politisk redaktør i Dagbladet, Lars Helle og Lars Mehlum fra Norsk senter for selvmordsforskning og -forebygging.

Moland, som også har sittet i utvalget, sier at det for henne har vært utfordrende å forholde seg til punktet, og at hun har prøvd å holde seg unna det.  

– Hver gang jeg skriver journalistikk om selvmord, er jeg redd for å gjøre vondt verre. 

Helle mener punktet om omtale av selvmord kunne vært droppet.

– Det finnes andre punkter i Vær Varsom-plakaten som ville plukket opp det.

– Har vært en varselstrekant

Han mener at punktet til nå har vært nødvendig.

– For 30 år siden skrev vi ikke om selvmord i det hele tatt. Dagens 4.9 har vært nødvendig som et mellomstadie. Men det bidrar til myter om selvmord, sier han.

Nyhetsredaktør i NTB, Hilde Schjerve, sier at selvmord er noe av det mest krevende å jobbe med journalistisk.

– Problemet er at punktet slik det har vært ikke har vært en rettesnor, det har vært mer enn varseltrekant.

Begge punktene er nå på høring. Fristen var i utgangspunktet 20. oktober, men er blitt utsatt til 15. november etter ønske fra Norsk Redaktørforening. 

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no