Produktsjef Hilde Sommerstad, Vink-redaktør Cecilie Asker og utvikler Magdalini Fotiadou.

Foto: Kent Olsen

Slik når Aftenpostens Vink nye og yngre målgrupper

Pilotprosjektet til Aftenposten tok i bruk nye metoder for å nå ut til yngre målgrupper.

Kent Olsen Journalist

Publisert 27.03.2023 - 05:55 Sist oppdatert 27.03.2023 - 14:10

Hos Aftenpostens ferske Vink-prosjekt er den største gruppen blant deres nye abonnenter i alderen 25-35 år.

Det forteller redaktør Cecilie Asker til Medier24.

– Vi er ikke bare fornøyd, men også veldig stolte. Vi kommer til å nå de målene vi har satt oss det første året, sier hun og smiler.

Kort forklart er Vink en del av Aftenpostens portefølje som handler om nyttejournalistikk fra Oslo med hovedfokus på restaurant-, kultur- og uteliv.

– Vink skal være en del av Aftenpostens satsing på å nå nye og yngre målgrupper. Det er en måte å styrke posisjonen i Oslo på, som mange mediehus jobber hardt med, forklarer Asker.

Aftenposten slutter å anmelde skolerevyer

Fikk klar beskjed

Høsten 2021 begynte produktsjef Hilde Sommerstad et innsiktsarbeid for å forstå hva brukerne hadde behov for.

I jungelen av influensere og reklame fikk de tilbakemelding fra brukerne at det var behov for en troverdig kilde.

– Man vil la seg inspirere, få informasjon, men også vite at den er troverdig, sier Asker.

– Det er også grunnen til at vi valgte å knytte Vink til Aftenposten, som vi gjerne kommuniserer. Vi fant ut at brukere uavhengig av alder har de samme positive assosiasjonene til Aftenposten, der troverdighet og tillit scorer høyt, forklarer Sommerstad.

Asker understreker at Vink følger de samme presseetiske reglene som resten av Aftenposten. Blant annet betaler Vink for all mat når restaurantanmeldelser gjøres.

– Alle brukerne vet hva spillereglene våre er, og vet at det er fri og uavhengig journalistikk, sier hun.

Vink har vært på besøk til andre redaksjoner for å fortelle om prosjektet.

Brukeren først

I innsiktsarbeidet fant de ut at brukerne hadde et ønske om å samle artikler og anmeldelser.

– Brukerne sa at de leser en anmeldelse av en restaurant, og vil gå dit, men ikke med en gang. Da spurte vi hva de gjør. Svaret var at de skriver det ned eller tar skjermdump, sier Sommerstad.

Men mange glemte skjermdumpene eller det de hadde skrevet ned. Dermed ble det laget en lagreknapp for brukerne.

– Da kan brukerne bygge verdi selv med å lage egne lister. På sikt kan de kanskje dele det med andre, sier produktsjefen.

Under morgenmøtene diskuterer redaksjonen målgruppen grundig.

– Vi forkaster en del saker som kunne vært gode, enten fordi de ikke treffer brukerbehovet, men også fordi den ikke treffer målgruppa, sier Asker.

Brukerintervju med journalister

Et annet grep pilotprosjektet har gjort er å ta med journalister inn i brukerintervjuer.

Journalist Henriette Marvik Berg er en av dem som har deltatt.

Hun forteller at det både var lærerik og givende, og at hun har lyst til å gjøre det igjen.

– Hun jeg pratet med var brutalt ærlig og klar på hvordan hun ville ha det. Så fant man ut at folk liker raske saker, og lister er populært. De vil ha det de er ute etter med en gang, sier hun.

Redaktøren tror det er nyttig for journalistene å bli med på slike brukerintervjuer.

– Det gjør at man får røsket litt opp. Vi havner litt i en boble her, sier Asker.