Milliardæren NRK

NRKs inntekt har tilsynelatende økt med over en milliard kroner de siste ti årene.

I 2013 fikk statskanalen inn 5,1 milliarder kroner i lisensavgift. 

I 2023 fikk de 6,08 milliarder over statsbudsjettet, pluss 130 millioner i revidert budsjett.

Konsumprisindeksen fra 2013 og frem til i dag, viser at prisveksten har vært på 35,3%.

Skulle NRKs inntekter ha økt like mye som prisveksten de siste ti årene, skulle de fått 600 millioner kroner mer i 2023.

I denne saken skal vi se nærmere på hva alle pengene går til, og utviklingen over tid.  Men først om den store endringen:

Fra lisens til skatt

Høyre-regjeringen Solberg bestemte i mars 2019, at fra 1. januar 2020 skulle NRK slutte å kreve inn lisens. I stedet skal NRK finansieres med direkte tilskudd fra staten. Og dermed betales med skattepenger. 

Stortinget bestemmer hvor mye av statsbudsjettet som skal gå til NRK. I fjor bestemte de at potten NRK skulle få de neste årene, skal økes i takt med lønns- og prisveksten i samfunnet.

Siden da har diskusjonene flere ganger dreid seg om anslaget for prisvekst.

I statsbudsjettet for 2023 fikk NRK bevilget 6,08 milliarder kroner, en økning på 1,4 prosent fra året før. 

NRK mente dette ikke kompenserte fullt ut for prisveksten, og satte inn  tiltak for å spare inn 300 millioner kroner fra oktober 2022. 

Men da revidert statsbudsjett ble lagt fram i mai i 2023, fikk NRK likevel 130 millioner kroner ekstra.

Om denne dansen vil gjenta seg, gjenstår å se. 

Status 2024

I begynnelsen av oktober ble forslaget til statsbudsjettet for 2024 lagt fram. Der legges det opp til en prisvekst på 3,8 prosent og en lønnsvekst på 4,9 prosent. 

I samme budsjett er det satt av 6,4 milliarder til NRK. Det er en økning på 3,6 prosent fra året før.

NRK mener igjen at summen ikke er kompensert for prisvekst, og at de i praksis får mindre penger enn før. De mener de skulle fått 60 millioner kroner mer. 

Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) mente derimot at økningen fulgte finansdepartementets anslag for prisvekst.

– Det er ikke noe mer å si om det, sa Jaffery til Medier24 da.

 Jafferys statssekretær, Erlend Hanstveit, sa til Medier24 i forbindelse med denne saken, at det er naturlig at NRK uttaler seg om bevillingen.

– NRK er, som alle andre tilskuddsmottakere, i sin fulle rett til å kommentere statsbudsjettet. Jeg synes det er helt naturlig at en stor og viktig aktør som NRK er opptatt av nivået på finansieringen, sier Hanstveit.

Tilbakemeldingene renner inn: – Vi får det ikke på andre saker som vi lager

Høyres mediepolitiske talsperson, Tage Pettersen, mente under en paneldebatt om statsbudsjettet 11. oktober, at NRK trenger forutsigbarhet og at det ikke nødvendigvis hjelper å kompensere for lønns- og prisvekst først når revidert statsbudsjett kommer. 

–Du kan ikke si til NRK: nå sier du opp 40 eller 60 årsverk, men hvis vi har regnet feil så kommer det penger i mai. Da kan du ansette dem igjen. Det er ikke slik det funker, sa han under debatten.

Lisens eller over statsbudsjettet?

En oversikt over inntektene over tid (se under), viser at NRK faktisk fikk litt mindre penger av å slutte med lisens og gå over til statsfinansiering. Det er delvis knyttet til sparte kostnader ved å slutte med innkreving av lisens. 

I 2019 brukte NRK 132 millioner kroner til innkreving av lisensavgift og drift av lisensavdelingen.

Da NRK gikk over til statsstøtte, ble lisensavdelingen i Mo i Rana lagt ned. 

Arbeiderpartiet var i sin tid mot avviklingen av lisens. Nå mener Hanstveit at fire år lange styringssignal er bedre og gir større forutsigbarhet, enn årlige vurderinger av nivået på NRK-lisensen.

Hvert fjerde år, året etter stortingsvalget, skal legges fram en mediemeldingsdel i statsbudsjettet, der mediepolitikken og treffsikkerheten til de øknomiske virkemidlene vil vurderes.

– På sikt kan det være naturlig å vurdere hvordan omleggingen til ny finansieringsmodell for NRK har fungert her.

Får mer enn kriminalomsorgen

De to siste årene har NRK fått i overkant 29 prosent av alle pengene Kultur- og likestillingsdepartementet deler ut. 

I statsbudsjettet får også NRK momskompensasjon, altså kompensasjon for penger NRK må betale tilbake til staten i moms. 

Derfor er summene som oppgis i statsbudsjettet høyere enn de tallene NRK opererer med, som er den direkte statsstøtten. 

I statsbudsjettet  for 2024 er summen NRK mottar satt til 7,2 milliarder kroner. Momskompensasjonen utgjør cirka 774 millioner kroner. NRK sitter altså igjen med 6,4 milliarder kroner. 

Hvor mye penger får NRK sammenlignet med andre?

Til sammenligning fikk domstolene 3,3 milliarder kroner, kriminalomsorgen 5,2 milliarder kroner, NVE og naturkatastrofe-sikring fikk to milliarder og dagpengeordningen fikk utdelt ni milliarder i 2023.

De andre store norske mediehusene er ofte kritiske til makten NRK har, og hvor mye markedsandeler de tar.

Medier24 har tidligere sett på inntektene til de ti største avisene i Norge. 

I 2022 hadde de ti største avisene en samlet inntekt på 6,4 milliarder. Samme år hadde TV 2 inntekter på 5,2 milliarder kroner.

– Brukes til publikumsinnhold

Økonomi- og finansdirektør i NRK, Andreas Norvik, sier til Medier24 at det ikke er noen tvil om at 6,4 milliarder kroner er mye penger.

– Men det brukes til å lage publikumsinnhold. Og de aller fleste ansatte i NRK er journalister og innholdsprodusenter. Det er folk som står bak kamera, som utvikler programmer, som passer på lyden, som skriver. Det er rett og slett de som lager innholdet, sier Norvik.

NRK er Norges største mediebedrift, og har over 3200 ansatte fordelt på om lag 50 kontorer rundt i Norge, i tillegg til tolv korrespondenter på elleve kontorer verden over. 

Siden NRK som allmennkringkaster også sender både på TV, radio og nett, har de også sendetekniske kostnader på i overkant av 350 millioner kroner. 

Årsregnskapet for 2022, da NRK fikk seks milliarder kroner fra staten, gikk halvparten, i overkant av tre milliarder til å lønne de ansatte. I tillegg kommer pensjonskostnader på nær 300 millioner kroner. 

I tillegg gikk 1,1 milliard kroner til kjøp av rettigheter. 

Penger i banken

Og som statseid bør NRK helst gå i null.

– Det stemmer. Det er en føring. Men så går man ikke i null i realiteten, og vi har 1,7 milliarder i egenkapital slik at vi kan tåle å gå litt i minus, sier Norvik. 

Han legger til at det også er flere ting som vil gi et skjevt overskudd eller underskudd som ikke kommer fra ren drift.

– Det året vi bokfører salget av Marienlyst kommer vi til å ha et veldig stort overskudd. Men de pengene skal også brukes til å finansiere flyttingen til Ensjø. Så det er ikke et reelt overskudd. Det vil alltid være noen småforstyrrelser på resultatet.

– Har det vært noen år hvor dere har hatt for mye penger igjen mot slutten av året som dere da må skyndte dere å bruke opp?

– Nei, det har i alle fall ikke skjedd i min tid at vi har brent inne med penger. Og vi er pragmatiske på dette, vi gjør det som er fornuftig.

Må utvikle seg

Som offentlige allmennkringkaster har NRK et særskilt samfunnsoppdrag. De skal være til stede i hele landet og skal levere innhold som skal fylle viktige sosiale, kulturelle og demokratiske funksjoner i samfunnet. 

Hvordan ville din NRK-plakat sett ut?

Statssekretær Erlend Hanstveit sier at styringssignalene skal komme hvert fjerde år for å skape forutsigbarhet.

– Bevilgningen skal sette NRK i stand til å utvikle seg i en situasjon med sterk global konkurranse, økte krav til teknologisk kompetanse og beredskap og økte kostnader på flere områder. Det mener vi at et tilskudd til driften av NRK på over 6,4 milliarder kroner gjør.

Presisering: I første versjon av denne saken var ikke tallene i starten av teksten inflasjonsjustert. Litt info om prisveksten siden 2013 er nå lagt inn, torsdag 26. oktober 13:09.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no