(TØNSBERG): Under debatten «Journalist eller medmenneske» snakket flere profiler om hvordan man skiller rollene, og om det er mulig å legge følelsene til side når man jobber som journalist.
NRKs Midtøsten–korrespondent Yama Wolasmal er klar på at han ikke klarer det.
– Jeg er først og fremst medmenneske, oppe i all elendighet jeg må formilde. Jeg klarer ikke å sette følelsene på is når jeg er på jobb, sier Wolasmal.
Journalist-opprop
Midtøsten-korrespondenten forteller at han måtte ta pauser midt under intervjuer, fordi intervjuobjektet bryter sammen.
Mange av bildene de tar fra krigen blir for sterke for NRK å sende, forteller Wolasmal.
– Det dere får se hjemme er en redigert virkelighet.
Tidligere Aftenposten–journalist, Abdirahman Hassan, nå kommunikasjonsrådgiver i Kulturdirektoratet, var en av to forfattere av journalistoppropet til forsvar for journalister i krigen mellom Israel og Hamas.
Oppropet skapte diskusjoner om journalisters rolle i dekningen av krigen.
– Jeg merket at det var krevende. Men jeg mener det var uproblematisk å lage dette oppropet. Vi tok ikke side, dette gjaldt journalister, sier Hassan.
Han sier at det som var ubehagelig var at tematikken gikk fra å handle om at journalister blir drept, til at det handlet om journalistene i oppropet.
– Det var veldig ubehagelig å stå i det der. Vi ble mistenkeliggjort, det ble stilt spørsmål til vår habilitet og vår integritet.
Sjefredaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, sier at hun er glad for at Hassan tok kontakt slik at de kunne diskutere innholdet.
– Vi kan ikke nekte våre ansatte å verken utforme eller delta. Men vi kunne snakke om hvordan det ville fremstå, at det kan virke som man tar side, selv om man ikke gjør det, sier hun.
– Habilitetsproblem
Wolasmal var en av journalistene som skrev under.
– For hver versjon som ble sendt ut, ble budskapet mer utvannet. Jeg var en av de som mente at vi nå beveger oss vekk fra det som er det opprinnelig budskapet, ser Wolasmal.
Han er klar på at det er forskjell på hvem som har blitt drept i krigen.
–Når det gjelder journalistdrap er det en part, det israelske forsvaret,
som bevisst, eller ubevisst har stått bak de fleste drapene. Det må man kunne
formidle uten å bli anklagd for å være partisk.
I februar uttalte flere FN-eksperter at krigen i Gaza som den dødelige og farlige konflikten for journalister i moderne tid.
Den største delen har skjedd i de palestinske områdene.
Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i Dagen, sier at det er viktig å skille mellom journalistikk og aktivisme.
– Jeg vil ikke at journalister i Dagen skal gå ut i sosiale medier eller offentlig og ta sterk stilling enten den ene eller andre veien. Det skaper et habilitetsproblem. Som kilde skal man vite at det er en journalist man møter, og ikke en aktivist.
Wolasmal spurte redaktørene i debatten om oppropet hadde vært bedre om man ikke skrev om blokaden, eller om journalister bør holde seg hel vekk fra opprop.
– Det har blitt vist motstand gjennom de organisasjonene dere og vi er medlemmer av. Men jeg skjønner behovet for å skrive navnet sitt på det, ikke bare som NJ-medlem. Men jeg mener det fungerer best når organisasjonene gjør det, svarte Eilertsen.
Wolasmal mener man står ved et veiskille med denne krigen.
– Nesten ingen kriger i moderne tid kan
sammenlignes med denne. Intensiteten, antall mennesker drept på så kort tid,
hungersnøden. Og det er ingen ende i sikte. I tillegg er et historisk høyt
antall journalister drept. Da må det være rom for journalister å gjøre et
unntak, og fordømme angrepene på pressen uten å frykte for troverdigheten vår.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
