Suldalsposten og Esther Moe gikk nye veier i letingen etter en ny journalist.

Lokalavisen slet med rekrutteringen – skaffet journalist med dette prinsesse-stuntet

– Vi tenkte det ville være kult å skille seg ut, sier Suldalspostens Esther Moe.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Medier24 har den siste tiden skrevet flere saker om hvordan lokalavisene sliter med å rekruttere nye journalister.

Da Suldalsposten i fjor høst søkte etter ny journalist, ønsket avisen gjerne å finne en mann, da avisens ansatte på det tidspunktet kun var kvinner.

Derfor søkte avisen like godt etter «drømmeprinsen» i en humoristisk annonse, der de alle brukte prinsessekroner.

Ansvarlig redaktør Esther Moe, forteller at de ønsket å skille seg ut.

– Vi tenkte det ville være kult å skille seg ut, og prøvde å nå gjennom lydmuren. I tillegg lagde vi også en seriøs annonse hos oss, som også ble lyst ut hos NAV, sier Moe til Medier24.

– Kanon for oss

Søkeren som til slutt fikk jobben, 23 år gamle Per Emil Skjelbred, hadde sett den morsomme stillingsannonsen på Moes Twitter-konto.

Der har redaktøren over 10.000 følgere. Hun er godt fornøyd med den nyansatte journalisten.

– Han er fra Egersund, og hadde drevet valgkamp her inne med Mímir Kristjánsson i Rødt, men ville prøve seg i pressen. Det var kanon for oss, sier Moe.

Moe mener det ikke er avgjørende at journalistene hun ansetter har journalistutdanning.

– Kanskje har den norske journalistikken godt av folk som har jobbet på anlegg, vært i oljenæringen eller har bakgrunn som sykepleiere, men det er klart at man må lære seg og forstå noen grunnleggende ting, sier hun.

Og fortsetter:

– Man må få til ting med folk, og kunne håndtere kildene sine i godt og dårlig vær. Man må også være veldig allsidig. Jeg kan ikke bruke noen som bare kan skrive om politikk, eller bare skrive kosesaker.

– Jeg er ansvarlig

Moe mener at en av fordelene med å være lokalavisjournalist, er at man vil kunne få mye ansvar, selv som fersk i yrket.

Det ansvaret gir hun gjerne til egne journalister.

– Om noe virkelig spektakulært skjer her, får journalisten saken uavhengig av om vedkommende bare har vært her i to måneder, sier Moe og legger til at det kan dreie seg om alt fra krimsaker til portrettintervjuer.

– Hvordan er det for deg å gi ansvaret for vanskelige saker til journalister som er ganske ferske?

– Det er viktig å gi god opplæring, og å gi folk så mye ansvar som man vurderer at går bra, sier Moe og sier det er viktig at journalistene får utvikle seg i jobben.

Hun legger også til:

Til syvende og sist er det også jeg som redaktør som er ansvarlig for det som publiseres.

Moe tror at opplæring av ferske og lærevillige journalister er veien mange lokalaviser er nødt til å gå. Det er ikke bare positivt, tror redaktøren.

– Det er enda en ting som setter lokaljournalistikken under press. Etter hvert trekker også regionavisene seg lenger unna. At lokalkontorene forsvinner er enda en faktor, og man skal være rimelig lys til sinns for å finne plusser med det.

– En trøst er at flere større aviser sliter med det samme. Og så blir man avsindig lykkelig når man får tak i en god journalist, sier Moe til slutt.

Powered by Labrador CMS