I 90 år har NRK vært en dominerende del av den norske mediefloraen. Frem til 1981 hadde de monopol på både TV og radio. I dag er de i konkurranse med ørten andre medietilbud.
Hvordan har NRK endret seg de siste to tiårene, og hva har vært avgjørende?
Vi tok praten med to av de tre siste kringkastingssjefene.
Tidligere kringkastingssjef i perioden 2013-2022, Thor Gjermund Eriksen, har ikke ønsket å bidra til denne artikkelen.
Måtte redde inn hundre millioner kroner
I 2001 tok New York-fødte John G. Bernander over som kringkastingssjef etter Einar Førde som satt i to åremål.
I starten var mandatet klokkeklart, ifølge Bernander:
– Det gjaldt å gjenvinne handlefriheten, fordi vi var i en økonomisk situasjon der vi gikk med mer enn hundre millioner i underskudd i året, forteller han.
John G. Bernander på sitt kontor 2.juli 2003.Foto: Anne Liv Ekroll
Utgangspunktet var å rydde opp, fordi NRK sto overfor store oppgaver som digitalisering.
På det tidspunktet stod NRK med ett bein i den digitale verdenen, og ett bein i den gamle, analoge verdenen. En større økonomisk trygghet måtte til for at NRK kunne bevege seg over i den digitale tidsalderen.
Frykten var å havne inn i en dobbel distribusjonsfelle, altså å sende både analogt og digitalt.
– Hadde vi bygget ut det digitale parallellt ville det blitt en kostnad som ville ført til at vi ikke hadde hatt ressurser til å produsere, sier Bernander.
Samarbeidet med TV 2
Sammen med TV 2 og i allianse med Telenor gikk trioen inn for å bygge ut det digitale bakkenettet. Målet var å gjøre det raskere enn det hadde blitt gjort i noe annet land i verden.
Samtidig skulle det analoge signalet slukkes.
Hva nå, NRK?
Gjennom reportasjer, debattinnlegg og podkast skal Medier24 sette søkelyset på hva NRK har vært, hva det er nå, og hvilken retning NRK bør ta i fremtiden.
Har du innspill, eller vil du skrive en tekst selv? Ta kontakt på kristine@medier24.no.
Prosjektet har fått støtte av Fritt Ord.
– Det var tusenvis av reaksjoner og debatter. Det lå en betydelig risiko for at ikke alle kunne bli med over i det digitale da vi slukket det analoge signalet. RiksTV ble verktøyet vårt, og stor honnør til TV 2 som også ble med på det, forteller Bernander.
Slukkingen tok to år.
– Hadde NRK sittet fast og blitt tvunget av politikerne til å fortsette å distribuere analogt, så hadde ikke NRK vært i samme stilling som i dag, slår Bernander fast.
NRK på internett
NRK havnet på nett for første gang tilbake i 1995. I 2000 ble NRK.no relansert som nyhetsside. For Bernander var det viktig at NRK skulle bygge posisjon på nettet.
– Å bygge nrk.no som en nasjonal aktør, både i nyhetsformidling, og etter hvert underholdning, og nå som plattform for hele allmennkringkasterens innhold, det var kjempeviktig, sier han.
Når han ser tilbak, er han fornøyd med å ha løftet NRK digitalt, men også fokuset på barne- og ungdomstilbudet.
– Jeg er utrolig fornøyd med den «hand-shaken» jeg kunne gjøre med Kalle Fürst som den gang ledet barne- og ungdomsavdelingen i NRK, og at vi fikk opp et helkontinuerlig tilbud for barn og unge, det som i dag er NRK Super, forteller Bernander.
En ripe i lakken fra tiden som kringkastingssjef er da to tredjedeler av NRKs ansatte streiket på grunn av konflikt med lønn og lønnssystemet.
– Det var en viktig lærdom. Det er ingen som ønsker å gå inn i en streikesituasjon. Jeg skulle ønske vi tok oss litt bedre tid og gikk litt saktere frem, sier han.
– Viktigere enn noensinne
På spørsmål om hvordan han ser på NRKs posisjon i Medie-Norge i dag, svarer han:
– Den er viktigere enn noensinne. Det er et stort mangfold i mediekonsumet hos folk flest. Da er å ha en aktør som har som sin hovedmisjon å speile norsk virkelighet til Norge fra hele Norge viktig.
På oppfølgingsspørsmålet om NRK er der de skal være i dag, svarer Bernander med et sitat fra skuespiller Yul Brynner om at ordene «jeg er fremme» skal reserveres på Brynners gravstein.
– De kan absolutt ikke være der de skal være. De må hele tiden være i bevegelse, skape innhold og tilstedeværelse for nye generasjoner nordmenn.
Lå bakpå
Bernander valgte å sitte i sjefstolen i kun én åremålsperiode. Dermed ble han i 2007 skiftet ut med Hans-Tore Bjerkaas, som fikk sluttføre digitaliseringen av bakkenettet.
Til Medier24 forteller Bjerkaas at den store oppgaven var å flytte NRK fra å være en god radio- og TV-organisasjon til å bli en flermedial organisasjon.
Strukturen og organisasjonen var innrettet på å produsere TV- og radioprogram, og TV- og radiokanaler, forklarer han.
– Vi lå bakpå når det gjaldt å få et sterkt nok innhold på nettet, som var i rivende utvikling, sier han.
Første dag på jobben som kringkastingssjef for Hans-Tore Bjerkaas.Foto: Iacob Christian Prebensen
Prosjektet «Ett NRK for publikum» ble til, med formål om å løfte produksjonen til nett-tilbudet høyere opp.
– De som skulle produsere og publisere på nett hadde ikke tilstrekkelig økonomi, struktur eller støtte for å konkurrere med nett-tilbudene som kom opp. For oss i ledelsen var det alarm, forteller Bjerkaas.
Konkurranse med avishusene
Ordet «motstand» ønsker han ikke å bruke.
– Samtidig var det en betydelig treghet mot å gjøre de grepene som skulle til for å få dette satt i en annen organisasjon og bedre struktur. Prosessen pågikk for det meste av min tid som kringkastingssjef, kommenterer han.
Når han ser tilbake på sin periode, mener han at NRK lyktes med omstillingen.
– Da jeg begynte, var NRK litt latterliggjort for sitt tilbud på nettet. Da jeg sluttet, var det klager fra avishusene for at vi satset for mye på nettet og konkurrerte for mye, sier Bjerkaas.
– De var uberettiget. Når du leder en bedrift så må du tenke på fremtiden til bedriften. Det var helt opplagt at hvis vi ikke tok NRK mer over i digital produksjon og distribusjon og konkurranse, så ville fremtiden til NRK være truet. Det kunne vi ikke sitte og se på, slår han fast.
Samtidig erkjenner han at NRK kom i et mer direkte konkurranseforhold med avisene enn de hadde gjort før.
– Vi mente at det var nødvendig for å sikre NRK, sier han, og skyter inn:
– Avishusene og mediehusene utviklet seg godt likevel. Konkurransen fra NRK var med på å løfte interessen for nettet, som de fikk uttelling for, også kommersielt.
Tapte rettigheter
Under hans tid som kringkastingssjef mistet NRK viktige sportsrettigheter, blant annet OL. Det er det største minuset han trekker fram.
– Jeg skulle ønske at vi kunne klart å vedlikeholde sportsrettighetene bedre, spesielt OL, sier han, og legger til at det var en stor skuffelse.
Når han ser på NRK sin posisjon i Medie-Norge i dag, mener han den er bemerkelsesverdig sterk.
– NRK har klart seg godt, både i konkurransen om oppmerksomhet og størrelse, men også når det gjelder kvaliteten på program og bredden i tilbudet, mener han.
Bjerkaas er fortsatt en bruker av NRK, og følger med på nyhetssendinger og strømmetjenester.
Dog innrømmer han at han ikke hører mye på NRK Radio.
– P1 har et musikktilbud som ikke treffer meg. De har også en form som jeg ikke er fortrolig med. Det er jo jeg som vokser fra tilbudet, og ikke motsatt. Jeg er ikke helt fornøyd med radiotilbudet, men det skyldes sannsynlig mest meg selv, sier han.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
