VG gjør lesertall-byks på papir: Usikkerhet om hvorfor

VG er en av få aviser med vekst i lesertall på papir. De vokser på alle versjonene.

Det viser lesertallene for siste halvår i 2024 offentliggjort av MBL.

Se alle tallene nederst i saken.

Dermed skiller VG seg fra de aller fleste papiravisene i målingen. 

– Det er alltid en viss usikkerhet knyttet til sånne tall som dette. Men jeg ble glad for veksten, og det er en viktig påminnelse om at selv om det er opplagsnedgang, og det er vanskelige tider for alle med papiraviser, blir de fortsatt lest. De har en funksjon i samfunnet.

Det sier sjefredaktør i VG, Gard Steiro.

Han legger til at det er hyggelige tall for de som jobber med papiravisen.

– De har gjort en uhyre god jobb. Selv om det er tøft, gjør de en heltemodig innsats for å sørge for ta papiravisen holder et høyt nivå.

Opplever kraftig fall i lesertall: – Annus horribilis for trafikk fra tredjepart

Enorm vekst i e-avis

Målingen av lesertall gjennomføres i form av intervjuer av Kantar Media. Respondenter får blant annet spørsmål om de har lest papiraviser det siste året.

Direktør for print i VG, Jan-Christian Walle, sier til Medier24 at VG også opplever at selv om avisen har opplagsnedgang, har de hatt økt aktivitet på e-avisen.

– En hypotese jeg har er at vi har vært mer tydelige på hva e-avisen er. Vi ser vekst i antall sider lest, mengden tid bruk, og unike økter hver dag.

Walle tror de økte tallene kan ha sammenheng med folk har tenkt at de leser VG på papir når de leser E-avisen.

– Vi har hatt eksplosiv vekst på brukere av e-avisene. Og det kan henge på grep med tallene.

Han legger til at de ser en stabil utvikling i løssalget, selv om opplagstallene går ned.

– Vi gjør det litt bedre enn forventet det siste året, sier han.

Opplever vekst i lesertallene: – Har tatt store steg det siste året

– Ikke alltid samsvar

I Kantar Medias undersøkelse spørres det om papirlesing, før de spør om digital lesing på ulike formater. Det forklarer Knut Arne Futsæter.

– Når det gjelder forholdet mellom opplag og lesing, er det ingen direkte sammenhenger mellom de to. Noen ganger går lesertallet opp uten at opplagstallet gjør det, og motsatt, sier han og legger til at grafene over tid følger hverandre.

– VG sier det kan ha noe med økningen i e – avis – lesingen å gjøre. Kan respondentene ha tenkt e-avis?

– Da ville økningen i e-avis vært like stor, sier han og fortsetter:

– Noen ganger er det ikke alltid samsvar. Men vi forholder oss til hva intervjuobjektene svarer.

Leser samme avis?

– Og så er det ofte slik at noen aviser ligger tilgjengelige på offentlige steder. Da kan antall personer som leser hver avis være høyt.

Han peker på at blant annet Finansavisen og Dagens Næringsliv tidligere har vært aviser som har vært tilgjengelige på arbeidsplasser. 

I andre tilfeller kan lesertallet relativt sett falle mer enn opplaget ved at for eksempel færre personer i en husstand eller bedrift leser avisen selv om den er tilgjengelig.

Kantar Media gjennomfører multimedieundersøkelsen «Forbruker & Media» årlig, hvor de intervjuer 35.429 personer. I 2024 målte de 193 nettsteder og 168 papiravistitler, noe som begge er rekord.

Futsæter sier også han stusset litt over den markante fremgangen til VG sammenlignet med andre aviser.

– Men vi må forholde oss til de tallene vi får. Vi har ingen oversikt over kampanjer, distribusjonsendringer og om flere papiraviser er tilgjengelige.

Lørdag + søndag

For to år siden, da Aftenposten kuttet søndagsavisen, valgte VG å gjøre det samme i deler av landet, fra nordlige Trøndelag og nordover. 

Dette fordi de ikke kunne bære kostnaden på avisen i de områdene alene da Aftenposten la ned.

Men etter noen måneder endret VG strategi. Nå distribueres søndagsavisen sammen med lørdagsavisen.

– Og vi har fått gode tilbakemeldinger fra leserne på det. Så lenge vi lager gode aviser, og leserne vil ha det, skal vi fortsette med det.