– Det er ikke verre enn det jeg opplevde i BT

Politisk redaktør i VG, Frøy Gudbrandsen.

Frøy Gudbrandsen er mer synlig nasjonalt som politisk kommentator i VG, men opplever selv at hun er mindre eksponert i hverdagen.

Publisert Sist oppdatert

Det har gått fem måneder siden Frøy Gudbrandsen tok steget fra å være BTs sjefredaktør til å bli VGs politiske redaktør etter Hanne Skartveit.

VG når mye lenger, men Gudbrandsen forteller at hun opplevde at folk i større grad stoppet henne for å diskutere journalistikken på gata i Bergen, som sjefredaktør i BT.

– Selv om jeg nå er synligere nasjonalt, så er det ingenting i forhold til det engasjementet man møter som sjefredaktør i Bergen. For meg føles det faktisk litt mindre eksponert nå, forteller hun.

Den overgangen og eksponeringen er hun ikke overrasket over.

– Jeg kjenner et par stykker som har vært sjefredaktør i BT og flyttet til Oslo. Jeg visste egentlig at det kom til å bli slik. Rollene er ganske ulike, på godt og vondt, sier hun.

Hennes forgjenger Hanne Skartveit var ikke ukjent for kritikk som politisk redaktør. Gudbrandsen har også opplevd krevende tilbakemeldinger og trusler i BT-stolen

– Det er ikke verre enn det jeg opplevde i BT. Jeg får masse tilbakemeldinger. Det er en god miks av saklig kritikk, ros og usaklige kommentarer, forteller hun.

Gir seg selv tid

I et intervju med Medier24 fra da hun startet i jobben var hun åpen om at hun må begynne litt på ny når det kommer til kildearbeid i politiske kretser.

– Jeg gir meg selv god tid. Når en sak dukker opp, benytter jeg anledningen til å gjøre kildearbeid. Jeg tenker langsiktig og snakker med folk etter hvert som det er relevant, forklarer Gudbrandsen.

Jobben som politisk redaktør er sammensatt:

  • Hun leder kommentatorene
  • Hun sitter i ledergruppen
  • Hun skriver kommentarer og ledere
  • Hun deltar i podkaster

Og som ny i VG-systemet har hun brukt mest tid på å bli kjent med organisasjonen - eller organismen som hun kaller det.

– VG fungerer ekstremt godt og raskt, men det oppleves ikke nødvendigvis kjempestrukturert. Det tar tid å skjønne hvordan det virker, forklarer hun og utdyper:

– Det kan virke uorganisert på en måte, men så er det ikke det i det hele tatt.

Bekymret

Tidligere i sommer publiserte NRK en artikkel om at syv av ti stortingspolitikere har svekket tillit til media. Undersøkelsen viste også at 80 prosent er litt eller helt enig i at medie er mer opptatt av person enn sak.

Gudbrandsen mener det er bekymringsfullt.

– Det er viktig at vi fortsetter med kritisk journalistikk, men samtidig sørger for at de vi skriver om kjenner seg igjen i virkeligheten vi beskriver, sier hun.

Samtidig påpeker hun at det ikke er tvil om at det ha blitt avslørt ting som de siste årene ikke har vært heldige for en del politikere, som reiseregninger, pendlerboliger, habilitetsspørsmål og aksjehandler.

– Så kan jeg skjønne det hvis en del politikere som har absolutt alt på stell kan føle seg mistenkeliggjort. Men jeg mener det er nødvendig med den journalistikken, sier hun og tar for seg eksemplene pendlerboliger og reiseregninger.

– Det er politikerne selv som sørger for at de har et tillitsvekkende godt system for det.

På spørsmål om medienes tillit til politikerne mener hun at man er heldig med politikerne man har i Norge.

– Det er stort sett engasjerte folk som er politikere for å gjøre landet bedre, og som ikke drives av egeninteresse eller egen vinning, sier hun.

Selv har hun tatt politikere i forsvar, forteller Gudbrandsen.

– Man kan være uenig med dem, og jeg er rykende uenig med mye av politikken som blir ført, men jeg tror på at de fører den politikken fordi de tror at den gjør landet bedre, sier hun og føyer til:

– De er ikke fullt så ubrukelige som man skal ha det til. Så kan det tenkes at vi er med på å skape et inntrykk av at politikere generelt er ubrukelige, men det mener jeg at de ikke er.

Valg og valg

Gudbrandsen trekker fram at hun har fått god tid på seg til å bli kjent med rollen, VG og kildearbeid før det norske valget høsten 2025.

Før det er det et amerikansk valg som skal prioriteres.

– Det har så stor innvirkning på Norge og Europa, så det kommer vi til å fortsette og prioritere, kommenterer hun.

Hun tror at stortingsvalget etterpå vil bli spennende.

Men er det én sak hun mener er viktig at ikke forsvinner, så er det Ukraina-krigen.

– Med rette har krigen i Gaza fått mye oppmerksomhet, men for norsk og europeisk sikkerhet så er utviklingen i Ukraina utrolig viktig. Vi må fortsette å holde blikk på den krigen, sier hun.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS