Mener Medietilsynet-rapport har mangler: – De burde tenkt på dette tidligere

Fagpressen-direktør Per Brikt Olsen savner fagpresse-mediene i Medietilsynets innholdsrapport.

Kent Olsen Journalist

Publisert 21.11.2022 - 05:55

Denne artikkelen er over to år gammel.

Da Medietilsynet la fram Mediemangfoldsregnskapet i forrige uke kom det fram at norske medier har et bredt innholdsmangfold.

Men rapporten manglet en vesentlig del, mener administrerende direktør i Fagpressen, Per Brikt Olsen.

– Fagpressen har 800 skrivende redaktører og journalister. Fellesnevneren er at de er spesialister innenfor nisjer og er redaktørstyrte medier. Å gjøre opp et regnskap uten det er et ufullstendig regnskap, sier han.

Ifølge Olsen har Fagpressen 238 medlemmer i Norge, og når ut til 3,8 millioner abonnenter med en gjennomsnittlig frekvens på 8,8 ganger i året.

– Det er en enorm dekning. Nesten alle har et eller annet fagblad eller interesseblad, sier han.

– Og disse er ikke blitt tatt med i rapporten?

– Det at det er en så stor kanal som ikke er med er en svakhet i rapporten, svarer Olsen.

Dette fagbladet økte opplaget med 177 prosent: – Mer å gå på

Har avtalt møte

Han forteller at han tok opp saken med direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, etter framleggingen.

Ifølge Olsen har de avtalt møte over nyttår for å få fagpressen inn i neste års rapport.

– Heldigvis så møter vi ikke motstand, snarere tvert imot. Det er et ønske å få oss med. Det synes jeg er på høy tid, sier han.

Olsen innrømmer at han kunne vært mer offensiv tidligere.

– Det er helt opplagt at vi burde vært det. Jeg tar selvkritikk på det, kommenterer han.

– Det er både kritikk av Medietilsynet og av oss selv at vi ikke har gjort det før. Samtidig er det veldig bra at man er enige om at dette må inn, så må vi se hvordan vi skal få det til.

Direktør i Medietilsynet, Mari Velsand under presentasjonen av innholdsrapporten.

Bekrefter avtale

Direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, forklarer at det Medietilsynet har presentert denne gangen er innholdsmangfoldet i norske nyhetsmedier.

– Vi har analysert nesten 7 millioner artikler fra over 250 ulike nettaviser over en periode på to år, i tillegg til at det er gjort flere case-studier. Så jeg vil si at for norske nyhetsmedier, er dette et solid og veldig bredt regnskap, sier hun til Medier24.

Videre sier hun at det absolutt er en del av fagpresse-publikasjonene som vil være relevante å ha med inn i Mediemangfoldsregnskapet.

– Da tenker jeg på de publikasjonene som formidler samfunnsviktig innhold med allmenn relevans, og som er premissleverandører for den offentlige debatten på sitt felt. Derfor har vi avtalt med Fagpressen at vi skal ha en dialog om hvilke fagpublikasjoner dette kan gjelde, og hvordan vi kan få tilgang på nødvendige data i et format som gjør at det kan brukes i slike analyser. Det har vi ikke tilgang til i dag, sier hun.

– Dette er første gang Medietilsynet har utviklet en egen apport om innholdsmangfold i norske medier, så vi må se på det som et startpunkt – og jobbe videre både med mulige forbedringer og utvidelser, avslutter Velsand.