Hvem som helst som føler seg presseetisk krenket kan klage inn et medie til Pressens Faglige Utvalg (PFU).
Men nå merker generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, at noen klager har blitt mer omfattende de siste årene.
– Vi opplever det. Derfor har vi lagt inn strengere restriksjoner for hvor omfattende dokumentasjonen og klagen kan være, sier Floberghagen til Medier24.
Etter nyttår endret Norsk Presseforbund praksisen i den andre tilsvarsrunden til å ha en grense på maks 2000 tegn. I 2018 kom begrensingen på at en klage ikke kan overskride 10 sider, ikke inkludert vedlegg.
Floberghagen er klar på at en større mengde med omfattende klager kan gå utover behandlingstiden før en klage blir vurdert av PFU.
– Vi ønsker å ha en effektiv og god klagebehandling, men det kan bli vanskelig med lange klager. De kan ofte være unødvendige kompliserte, med unødvendige detaljerte gjennomganger. Det er verdt å minne om at ikke alle små ting er en presseetisk krenkelse, sier hun.
– Demokratisk problem
En omfattende PFU-klage kan være at mange ulike punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP) er klaget inn.
Det kan også være klaget inn mange publiseringer, eller at man legger ved mange vedlegg hvor ikke alle er like relevante, ifølge Floberghagen.
At klager blir skrevet av profesjonelle aktører er ikke en ny ting. En profesjonell aktør kan være advokater, tidligere mediefolk, byråer eller andre med kjennskap til presseetikken.
– Men jeg opplever at også det har økt i omfang, sier Floberghagen.
Hun er klar på at klager står fritt til å bruke profesjonelle aktører, men påpeker at man kan klage til PFU uten slik bistand, da man får hjelp av sekretariatet.
– Vil du si at de mest omfattende klagene har en profesjonell aktør bak seg?
– Det er et vanskelig spørsmål, men det er et inntrykk jeg har uten at jeg kan belegge det i noe tall, svarer hun.
Floberghagen understreker at PFU kun trenger å vite hvorfor klager føler seg urimelig behandlet. Ofte trenger ikke en klage å være mer enn én side, påpeker generalsekretæren.
– Det kan bli et problem for oss dersom det blir en oppfatning at man må bruke profesjonell hjelp for å klage, fordi vi mener det er viktig at alle skal ha de samme mulighetene.
– Kan det oppstå et klasseskille her?
– Det blir et demokratisk problem. Jeg mener det ikke er nødvendig, svarer Floberghagen og viser til at prosentandelen av advokat-klager ikke hadde større gjennomslag enn klager fra privatpersoner i 2020.
Medier24 har gått igjennom alle 63 klagene som har vært til full behandling i PFU i år:
Sakene har i gjennomsnitt 4,3 klagepunkter, og 18 av sakene har under fire klagepunkter. Dette er ikke inkludert sakene som skal opp til behandling seinere denne uken.
Tre saker har over 10 klagepunkter, hvorav to av disse endte med brudd. I begge tilfellene endte det med brudd på kun VVP 3.2.
Det er kun to saker hvor mediehus er felt på tre punker i VVP. I de fleste tilfellene der et mediehus blir felt på mer enn ett punkt, er det «tvilling»-punktene 3.2 og 4.14.
Av de 63 klagene, inneholder 26 klager punkt 4.1 om saklighet og omtanke. Kun ett mediehus er felt for dette punktet i år.
Ønsker å skape tvil
Per Arne Kalbakk har god erfaring med å svare på PFU-klager gjennom sin rolle som etikkredaktør i NRK.
Han opplever ikke at det er blitt en generell trend med lengre klager, men peker på at én type klage har økt i omfang.
– Det er én type klage som er svært omfattende med mange klagepunkter, og bærer preg av at man har fått profesjonell hjelp. Det er kombinert med at klagene blir videreformidlet til mediene, sier Kalbakk til Medier24.
Han viser til at det ofte er større organisasjoner eller firmaer som kan se seg tjent med å få bistand til å formulere en klage. Fellestrekket er at de klager på mange sider av dekningen, forteller Kalbakk.
Kalbakk ønsker ikke å spekulere i det etterlatte inntrykket en omfattende klage får i offentligheten, men tror bakgrunnen for en slik klage kan være å skape tvil om dekningen.
– Jeg tror det er rimelig å anta at det er en motivasjon. Når man peker på mange ting ved dekningen, så kan man forsøke å skape inntrykk at det er mange ting å stille spørsmål ved, sier Kalbakk.
Han understreker samtidig at det er enhver klagers rett til å klage inn mange punkter som de mener er feil og har et urettmessig søkelys.
Kalbakk mener det ofte er vanskeligere å komme i dialog for få en minnelig løsning i de omfattende klagesakene. Han påpeker at NRK også kan beklage på sine plattformer gjennom en minnelig løsning.
– For klager kan det være en fordel at det er NRK som selv beklager og erkjenner at det er gjort feil. Det er noe annet enn at redaksjonen forsvarer det som er publisert, og at PFU kommer frem til at dette likevel var et brudd på god presseskikk.
– Det er et viktig moment med minnelig løsning som jeg vet at flere har vært fornøyd med, legger han til.
I en tidligere versjon av denne saken skrev Medier24 at Norge er det eneste landet i Europa med en særdømmeordning hvor mediene kan bli felt for å ha brutt god presseskikk.
Dette er feil. Det finnes flere ulike selvdømmeordninger for pressen i mange europeiske land.
