Kun tre prosent av norske medieoppslag har kilder med innvandrerbakgrunn

Tallet på intervjuede kilder med innvandrerbakgrunn har likevel gått opp i norske medier, viser rapporten.

Even Hye T. Barka

Publisert 20.05.2021 - 16:46 Sist oppdatert 20.05.2021 - 20:03

Denne artikkelen er over to år gammel.

En rapport fra Retriever, utført på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet viser at bare tre prosent av medienes kilder i 2020 hadde innvandrerbakgrunn fra land utenfor Norden.

Det har Retriever funnet ut etter en gjennomgang av 10 867 artikler fra tretten av Norges største medier på nett og papir, deriblant VG, Dagbladet, Nettavisen og Aftenposten.

Tallet på intervjuobjekter med innvandrerbakgrunn utenfor Norden i norske medier, er imidlertid stigende. Ved fire tidligere analyser som ble foretatt i henholdsvis 2009, 2011, 2014 og 2017, var tallet på to prosent.

Kritiske til mangfoldsarbeidet i Norsk Journalistlag: – Har sviktet

I tillegg til de tre prosentene som var blitt intervjuet, var ytterligere fire prosent omtalt, uten å bli intervjuet.

Retrievers rapport har også sett på hvor mengden oppslag som er knyttet til korona og personer med innvandrerbakgrunn i mediene. Der har de funnet uat omtrent 1700 oppslag er blitt publisert om denne tematikken i de undersøkte mediene.

Brorparten av disse omtales i sammenheng med de største smittetoppene i Norge i løpet av 2020, som kom i henholdsvis april, november og desember.

Undersøkelsen har også tatt for seg hvilke medier som skrev mest om innvandrere og korona i løpet av fjoråret. Med aller flest publiseringer, finner vi den flerkulturelle avisen Utrop, med 155 publiseringer.

På andreplass bak dem, havner Aftenposten. De publiserte 106 slike saker, mens Nettavisen er nummer tre, med 61 publiserte saker om innvandrere og korona.

NB: Ved publisering var denne sakens tittel «Kun tre prosent av medienes kilder har innvandrerbakgrunn». Dette er derimot ikke riktig. Det riktige er at tre prosent av medieoppslagene har en kilde med innvandrerbakgrunn.