Full stopp for domstolens nye pressetjeneste

(TRONDHEIM): For to år siden meldte Domstoladministrasjonen at en ny pressetjeneste kunne komme i 2022, som en del av Stortingets ønske om en allmenngjøring av rettsavgjørelser.

Nå forteller kommunikasjonssjef i Domstoladministrasjonen, Yngve Brox, at planene er endret.

– Planen var å bake inn en ny presseløsning i den nye databasen. Men så har vi fått dårligere økonomi og må redusere driften i Norges domstoler med over 100 millioner kroner i 2021. Derfor ble det stoppet, sier Brox til Medier24.

– Nå ønsker vi å rette opp alle feil og forbedre dagens løsning, men heller det er det ikke penger til, sier han.

Domstolene kan få ny pressetjeneste neste år: – Blir bedre service

Marginalt budsjett

Brox legger til at de likevel har fått rettet noen feil i dagens løsning.

– Jeg får ikke flere telefoner daglig fra journalister som ikke kommer inn. Så rene feil er fikset. Men vi vil ha en bedre tjeneste, hvor det blant annet går an å følge saker, noe som fungerer dårlig i dag, sier han og legger til:

– Vi er i kontakt med IT-avdelingen, men de har et marginalt budsjett i år.

En annen ting Domstoladministrasjonen har jobbet mye med de siste årene er streaming.

Under pandemien hadde pressen begrenset adgang til rettssakene. Det ble løst med å la pressen følge sakene på domstolenes digitale møtesystem.

– Det gjøres innimellom fortsatt. Og så jobbes det med å få på plass totalløsninger som gjør at man kan følge saker digitalt.

– Er det dyrt?

– Kanskje ikke så dyrt nå. Pandemien og økonomiske bidrag over statsbudsjettet har gjort at vi har mye utstyr i rettssalene, som gjør det lettere.

Men en sak som ble ekstra dyr var rettssaken mot Philip Manshaus.

– Da ble det satt om en egen streamingløsning for media og en for allmennheten. Det var veldig komplisert, og endte opp med å koste et sekssifret beløp. Det kan vi ikke gjøre i alle saker, så vi må finne løsninger som fungerer og er innenfor våre økonomiske rammer.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Skjøre ledd og skrantende blodtrykk

Brox forteller at både Domstoladministrasjonen og domstolene er ekstremt opptatt av å være så åpne som mulig.

– Domstolene bruker mye tid på å hjelpe pressen, og sørge for at media har gode arbeidsforhold. Det er svært viktig for oss at mediene har gode arbeidsvilkår under rettssaker. Blant annet i arbeidet med Tengs-saken hadde vi samtaler med pressen på forhånd for å sørge for at de hadde gode arbeidsforhold under saken.

En av utfordringene Domstoladministrasjonen har når de skal hjelpe journalister, er et utdatert datasystem.

– Vi har et system som heter Lovisa, som er en dame fra tidlig 2000-tallet med skjøre ledd og skrantende blodtrykk, det er ikke verdens beste system. Det gjør det utfordrende for oss, også når det gjelder å hjelpe journalister, forteller Brox.

Journalister sliter med tilgangen til domstol.no: – Det er helt uakseptabelt

– Svært viktig for rettssikkerheten

Blant annet ble det utfordrende i VGs utredning av overgrep innenfor idretten i 2020.

– Vi har ikke fritekst-søk. Det må sitte en person og grave frem hver enkelt sak til avisen. Slike store søk gir en utfordring personvernmessig. Derfor må vi alltid gjøre en konkret vurdering av slike forespørsler, sier Brox og legger til:

– Men den saken mente vi var så viktig, at vi tok den belastningen. Men i mange andre saker må vi si nei.

Brox forteller at de nå håper at et nytt system etter hvert skal være på plass, under navnet Louvisa Next.

– Et nytt datasystem og en åpen database vil være svært viktig for rettssikkerheten og åpenheten.