Hun beskriver samarbeidet med Sollund som både «spennende og lærerikt», og avslører at Sollund er ett av hennes journalistiske forbilder.
Joner forteller også at debattleder-debuten ga mersmak.
Men:
– Jeg har alltid sagt til sjefen min at det er politisk reporter jeg er og ønsker å være. Det er en utrolig kul jobb, sier hun.
– Samtidig har jeg kjærlighet for TV, og det hjelper å bygge autoritet når man jobber som anker. Jeg synes derfor miksen er helt super, sier Joner.
Men det var ikke gitt av Joner skulle bli journalist i det hele tatt.
Hun kommer nemlig fra en familie med et - mildt sagt - stort avtrykk i Kultur-Norge:
Hennes far er skuespilleren Johannes Joner, broren er skuespiller Knut Joner og fetteren er skuespiller Kristoffer Joner.
Glem heller ikke tremenningen Alexandra Joner, kjent som artist, danser og skuespiller.
Artikkelen fortsetter under bildet
Utdannet skuespiller
Selma Joner selv er egentlig utdannet skuespiller og musikalartist hun også - fra henholdsvis Høgskolen i Nord-Trøndelag og Bårdar.
– Jeg prøvde å bli skuespiller. Jeg har vokst opp med dette så tett på at jeg nok ikke vurderte at jeg kunne gjøre noe annet. Jeg hadde ingen rollemodeller som gjorde noe annet enn kultur, sier hun.
Joner jobbet som skuespiller i et par år, og har blant annet spilt Klatremus i Hakkebakkeskogen på norgeturne, samt hatt flere oppdrag som stemmeskuespiller i tegnefilmer.
Blant annet rollefiguren «Mavis» i Hotell Transylvania i 2012.
– Men jeg fant ut at det var ikke helt for meg. Jeg følte ikke at jeg nådde helt opp, og var ikke helt komfortabel, forteller hun.
«Redningen» ble da hun begynte på Universitetet i Oslo, og havnet i studentavisen Universitas.
– Hva har du med deg fra skuespillerkarrieren inn i journalistikken?
– Det har jeg tenkt mye på. Det handler blant annet om det åpenbare: Man blir god til å bli kjent med kroppen sin i en stresset situasjon. Jeg vet hvordan jeg reagerer, hvordan pusten blir når jeg blir stresset, og hva jeg må gjøre for å roe meg ned, forteller Joner.
– I tillegg hjelper det å ha litt impro-skills. Som livereporter må man ofte trå vannet, mens man venter på en politiker som skal komme ut. Da står man i 25 minutter og skravler, sier hun og ler.
– Det er jo egentlig impro. Men en viktig forskjell er man ikke kan lyve og finne på ting, legger Joner til.
Alle timene hun har brukt til å memorere tekster gir også uttelling.
– Jeg er trent til å ta til meg tekst. Jeg har opplevd at jeg har lest noe jeg kanskje ikke helt trodde jeg hadde fått med meg, men når jeg står der i en presset situasjon, så dukker det opp likevel.
– Stemmeskuespill har også vært kjempeviktig for meg. Særlig når man skal lager TV og skal speake. Hvordan du fargelegger en sak med stemmen din, og puster med magen. Dette er ting jeg har trent på, forteller Joner.
– Er skuespillerkarrieren helt på hylla?
– Den er fullstendig på hylla. Ha ha. Jeg er glad for å være ferdig med det, sier hun.
– Men jeg har tatt med meg mye av det jeg likte med skuespill inn i det jeg gjør nå. Jeg står på en scene fremdeles. Jeg bare spiller meg selv, sier Joner.
Og utdyper:
– Hvis jeg går tilbake og tenker på hva jeg var dårlig til som skuespiller, så var det kanskje å spille de store rollene. Jeg var kanskje bare flink til å være meg selv - også da, sier Joner med et smil.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no