En av tre kilder i media er kvinner: – Journalistene er late

(ARENDAL): Under tirsdagens program på Arendalsuka ble andelen kvinnelige kilder i norske medier debattert.

Retriever-sjef Guro Dahl Lindebjerg presenterte ferske tall på andelen kvinnelige kilder.

Retriever har analysert 600.000 uttalelser over fem år, og sett på kjønn.

– Uttalelsene er gitt i kraft av stilling. Enten på vegne av arbeidsgiver, som kommunikasjonsrådgiver, ekspert eller lignende, forklarer Lindebjerg.

– Ingen store endringer

Tallene viser at 200.000 av uttalelsene er gitt av kvinner, mens 400.000 er gitt av menn. Det vil si at 34 prosent av kildene er kvinner.

– Og det er ingen stor endring i disse tallene fra da vi startet å telle i 2018, sier hun og legger til at tallene ofte blir møtt med argumentasjonen at det er skjev kjønnsfordeling i virksomheter.

– Derfor har vi også gjort en sjekk på 150 av de som uttaler seg, som da står for 4000 av uttalelsene. Og vi finner den samme kjønnsubalansen i alle stillingsnivåer, sier Lindebjerg. 

Hun påpeker at majoriteten av uttalelser i norske medier ikke gis av toppledere, men av fagpersoner og andre ansatte på lavere nivåer.

– Vi finner at om lag 20 prosent av uttalelsene er gitt av toppledere – 80 prosent av ansatte i andre stillinger og nivåer. Det er ikke slik at flere menn i toppledelser i norske virksomheter er forklaringen på kjønnsubalansen.

Dagbladet-journalisten frykter ikke politiker-refs: – Blir det et helvete, ja vel

Finansavisens forsider

Retriever har også delt opp kildene i bransjer.

Der havner industri og energi nederst på 22 prosent kvinner, etterfulgt av konsulentselskaper på 25 prosent. 

Øverst ligger offentlig administrasjon på 49 prosent og helse og medisin på 45 prosent.

Lindebjerg fortalte også om en uoffisiell telling hun selv hadde over Finansavisens forsider på kvinnedagen 8. mars de siste årene.

– 2014 var året hvor Finansavisen sist hadde kvinner på forsiden av papiravisen på 8. mars. Da i form av to nakne bein med høye hæler og rosa bakgrunn.

Late journalister

Etter fremleggingen var det debatt med Lindebjerg, rådgiver Maren Bækkelund Ellingsen og sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad. 

Ellingsen har sitt eget firma hvor hun blant annet rådgir kvinner i hvordan de skal bli kilder i mediene.

Ljøstad sier at tematikken er noe alle redaksjoner i Norge jobber med og at det bør være et mål om en 50/50 fordeling i kildeutvalget.

– Vi i Fædrelandsvennen har et dekningsfelt hvor vi har kvinnelig politisjef, statsforvalter, kommunedirektør og rektor på universitetet. Likevel har vi et flertall av mannlige kilder, sier han.

Ljøstad legger til at det er ofte skyldes late journalister.

– Man jobber i perioder med å finne spennende, nye navn. Men så har man dårlig tid på sakene, og da er det lett å ringe de man vet svarer.

Lindebjerg påpeker at forskning viser at kvinner vil være mer trygge, og at det kan ta lengre tid.

– NRK gjorde et eksperiment hvor de gikk ut på gata for å intervju fem kvinner og fem menn. For å få fem kvinner til å stille måtte de spørre 15 kvinner. For å få fem menn, måtte de spørre fem menn, sier Retriever-sjefen.

Trønderdebatt dropper spennings­debatter: – Valget er spennende nok her

Bilde-utfordring

Ellingsen forteller at hun i sitt foretak jobber mye med å hjelpe kvinner å finne engasjementet de står for.

– Damer trenger også å være mer trygge på det de skal snakke om. De bruker mye tid på å forberede seg, det må man ta med inn i beregningen. Og de har kompetansen, men de er redd for å dumme seg ut mer, så det er mer jobbing for tryggheten, sier hun.

Ljøstad påpeker at en annen ting redaksjoner bør tenke på, er forfengelighet.

– Om man er i avisen, er det et bilde også. Det bildet kan bli brukt ofte, fordi journalister ikke prioriterer å reise ut. Og hvis det er et bilde man er misfornøyd med, er terskelen høyere for å stille opp.

Han legger til at dette også gjelder menn.

– Jeg har fått flere telefoner fra mannlige kilder som spør om vi kan bruke andre bilder. Det har faktisk mye å si om man er fornøyd med bildet. En negativ sak med stygt bilde er mye verre en enn negativ sak med bra bilde. Og det er et enkelt grep å gjøre, sier han.

Nei, ikke kall meg pen

– Vurderer risiko forskjellig 

Ljøstad sier at en annen utfordring er sosiale medier.

– Mange kilder opptatt av om saken skal deles i sosiale medier. For da mister man kontrollen. Så et grep man kan gjøre er å ikke dele saken. For vår del ønsker vi uansett å ha debatten på våre flater, sier han.

Lindebjerg påpeker at rapporter viser at kvinner og menn opplever like mye hets i sosiale media når de utter seg, men at kvinner da ofte unngår å uttale seg fordi de ser på det som en konsekvens.

– Menn og kvinner vurderer risiko forskjellig. Kvinner har en tendens til å vurdere risiko verre, sier hun.

De tre kom også med råd til både kvinner og mediehus.

– Virksomhetene kan ta et valg. Ikke bare sende han som alltid rekker opp hånden. Det finnes kanskje kvinner i bedriften som kan saken like godt, og kan belyse saken på en annen måte. Og så bør journalistene ta seg tid til å gå utenfor den faste kildelisten.

Ljøstad mente det var viktig for redaksjonene å ikke bare tenke på 8. mars.

– Man bør tenke at det skal være litt 8. mars hele året. Og av til ser frontene ut som «mans World», så da må man huske på det.

For ordens skyld: Debatten «De glemte kvinnelige kildene: Hvorfor dominerer mannfolkene i norske aviser fortsatt i 2023?» ble arrangert av Medier24. Debattleder var sjefredaktør Cornelia Kristiansen. 

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no