I anledningen tiårsmarkeringen av 22. juli holdt det nyåpnede Pressens hus sitt første seminar, «Etikk når det smeller – og etterpå», fredag formiddag.
Under første del av seminaret fortalte Utøya-overlevende og varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam, hvordan hun løp fra Utøya og aldri så seg tilbake.
– Så jeg så ikke blod og døde kropper. Jeg tok kontakt med min advokat og ba om å få se bildene fra åstedet. Jeg trengte å se de, sier Gunaratnam.
Hun mener mediene nå må publisere bildene som aldri kom ut, for at man aldri skal glemme hvor fryktelig terrorangrepet var.
– Jeg vil alltid ta aller mest hensyn til de pårørende. Men jeg skulle ønske vi kunne publisere de bildene så folk kunne forstå alvoret. Det er mange som tar lett på 22. juli, og hva som skjedde.
TV 2-journalist Kadafi Zaman, som også var til stede under den første delen, fortalte at dette er noe han har tenkt på mange ganger.
– Det er så mye materiale vi i TV 2 ikke har publisert. Og dette var terrorens sanne ansikt. Men så er det hensynene, det er veldig mange hensyn som må tas ovenfor de pårørte, og sjefene tar disse vurderingene hele tiden, sier Zaman.
– Ser ikke motivasjonen akkurat nå
I del to problematiserte konferansier, Svein Tore Bergestuen, at norske medier publiserer groteske bilder fra Afghanistan, men ikke groteske bilder fra ting som skjer i Norge.
Han spør nyhetsredaktør i TV 2, Karianne Solbrække, om de vil publisere bildene fra 22. juli på et tidspunkt.
– Bildene av ungdommene som ligger døde er utrolig sterke. Jeg synes det er vanskelig å publisere dem. Jeg vil ikke si at vi aldri vil gjøre det, men da må man gjøre det i samtykke med de pårørende. Det er ikke noe vi nå kan komme ut med, sier Solbrække.
Samtidig påpeker hun at mediene må passe på at det ikke blir en berøringsangst.
– Det å synliggjøre sår og snakke om det, er fortsatt viktig, sier Solbrække.
Bergestuen viser til at bilder fra andre forferdelige katastrofer, som fra Holocaust, minner folk om hvordan det var, selv årtier etterpå.
– Nå snakker jeg ikke om identifiserbare bilder, men jeg snakker om å vise dokumentasjon. Hvorfor skal man ikke publisere dette ti år etter?, spør Bergestuen.
– Det er ikke slik at vi absolutt ikke skal publisere det. Men det må være motivert, og jeg ser ikke den motivasjonen akkurat nå. Jeg tror media har en enda viktigere rolle i påpeke strømninger i samfunnet som motiverer tilsvarende terroraksjoner, svarer Solbrække.
– Vil skape nye sår
Grete Dyb er forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og deltok også i seminaret.
Hun tror en økende og mer detaljert dekning av 22. juli vil gå inn på de etterlatte
– De siste utregningen viser at det vil skape nye sår. Men jeg tenker medvirkning er viktig. Jeg tenker at man må snakke med de det gjelder og høre så mange stemmer som mulig. Det er et bredt spekter av mennesker som var på Utøya, og de må høres, sier Dyb.
Tidligere journalist og beredskapsrådgiver i NHO, Lars Magne Hovtun, var selv på Sundvollen og dekket terrorangrepet i 2011.
Han har tidligere fortalt Medier24 om hvor mye det påvirket han som journalist.
Hovtun forteller at det er en stor diskusjon innad i nødetatene om det skal være forbudt å fotografere fra trafikkulykker fordi det oppleves invaderende.
– Særlig ambulanse og helsearbeidere er opptatt av å beskytte pasientene sine, sier Hovtun.
Han er selv klar på at et slik forbud er problematisk.
– Jeg har sagt internt at det er en stor forskjell om det kommer en fotograf fra et mediehus å fotograferer, enn om en tilfeldig person med et kamera. Jeg tror framveksten av sosiale medier gjør det enda tydeligere at vi trenger redaktørstyrte medier
– Jeg vil ikke mene noe om vi skal publisere bilder fra 22. juli, men jeg har full tillit til det Solbrække velger å gjøre, legger han til.
