(LILLEHAMMER): Tidligere denne måneden var den prisvinnende undersøkende journalisten og daglig leder for Bellingcat, Christo Grozev, på Lillehammer for å besøke konferansen World Expression Forum (WEXFO).
Bellingcat er en gruppe undersøkende journalister som er spesialisert i faktasjekking gjennom bruk av kilder som er åpne for offentligheten.
De bruker blant annet sosiale medier for å avdekke menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser over hele verden. Den siste tiden har de jobbet intenst med å avdekke krigsforbrytelser i Ukraina.
Grozev forteller at det er tungt for en liten redaksjon som Bellingcat å jobbe med å avdekke menneskerettighetsbrudd i Ukraina.
– Det er forferdelig. Erfarne spesialetterforskere som har besøkt Butsja har fått depresjoner i etterkant. Vi tilbyr psykologhjelp og har hatt regelmessig traume-trening for de ansatte. De vet når de må oppsøke spesialister for hjelp, sier Grozev til Medier24.
Får ikke sove
Selv om Bellingcat ønsker å være transparente, er Grozev klar på at de ikke kan publisere alt materiale fra krigen som de samler inn.
Han mener inntrykkene vil skade leserne, og påpeker at han selv også har blitt påvirket.
– Videoer eller bilder som er alt for grafiske blir ikke lagt ut. Våre ansatte er trent for å se slike bilder, men det er ikke den jevnlige leser. Jeg har også sett ting som gjør at jeg ikke får sove mange dager etterpå.
Bellingcats daglige leder forteller at krigen i Ukraina er såpass omfattende at de ikke kunne gjøre alt.
Ved siden av å dekke nyheter fra krigen, har de likevel tatt på seg en stor oppgave for historiebøkene.
De har valgt å samle beviser fra åpne kilder som senere kan bli brukt i en rettssak.
– Det har vi en nesten unik erfaring med. Vi har testet en metode som tilfredsstiller juridiske krav slik at retten kan akseptere bevis som vi har samlet.
Grozev trekker fram et eksempel fra krigen i Jemen. Her brukte Bellingcat en spesifikk metode, og bevisene ble senere brukt i en britisk rettssak.
Den undersøkende publisisten fikk i etterkant kritikk og råd som de nå anvender på metoden de bruker i Ukraina-krigen.
Frykter forutinntatthet i det redaksjonelle arbeidet
I praksis går de ansatte i Bellingcat gjennom en algoritme hvor de samler inn data og oppbevarer det bak en sikker brannmur hvor kun de undersøkende journalistene har tilgang.
Videre blir materialet verifisert og sporet tilbake til den originale kilden. Grozev forteller at de alltid ser etter minst ett bilde til som kan bevise og støtte konteksten i materialet.
Han påpeker at det også er viktig at de kan tidfeste når materialet ble opprettet, og at det ikke kommer fra et annet tidspunkt.
Grozev understreker at det er viktig å samle opp alt av materiale som de finner.
– Andre etterforskere kan ha forutinntatte holdninger. Hvis de tror noe kommer fra den ukrainske siden så samler de det kanskje ikke inn. Men en del av robustheten til prosessen er å samle inn alt av materiale, og senere finne ut om det er kriminelle handler begått av russisk eller ukrainsk side.
De ansatte i Bellingcat som samler inn materiale kan ikke jobbe redaksjonelt i etterkant.
– Dette kan resultere i at man får forutinntatte holdninger.
Dermed er det 15 av 29 ansatte i Bellingcat som ikke kan skrive artikler om krigsforbrytelser i Ukraina.
Grozov mener at Bellingcat utfører en oppgave som statene selv burde gjøre.
– Vi gjør en jobb som statlige etterretningsbyråer burde utføre, og forhåpentligvis gjør. Men de publiserer aldri materialet offentlig, slik at offentligheten aldri blir informert. Det gjør vi, og det burde de gjøre mer av.
Vil dele alt materiale
I dekningen av krigen er det heller ikke alltid lett for faktasjekkeren i Bellingcat å avdekke hva som faktisk har skjedd i etterkant.
Ved siden av innsamlingen av datamateriale, er Grozev én av tre journalister som jobber med den pågående dekningen av krigen.
Han forteller om hvordan de undersøkte bombing av en togstasjon i en ukrainsk by for noen uker siden.
Russisk propaganda skyldte på ukrainerne, og ukrainerne skyldte på russerne.
–Det var en klassisk ord mot ord-situasjon. Vi måtte gjøre vår egen undersøkelse, uten hjelp fra datainnsamlings-teamet. Vi kom fram til at det måtte være en russisk bombing.
– Finner dere alltid et svar når dere havner i ord mot ord-situasjoner?
– Vi finner alltid et svar på et tidspunkt. Spørsmålet blir om man skal publisere noe som er mangelfull i sanntid, eller om man skal vente til man får svaret. Bellingcat er mer konservative, så vi venter ofte lengre. Vi skynder oss ikke for å slippe nyheten, svarer Grozev og fortsetter:
– Det betyr at vi noen ganger ikke får skupet på grunn av det. Men selv om vi foretrekker å vente er det noen saker hvor den offentlige interessen og frykten for ikke få rettferdighet med å vente blir for stor. Da publiserer vi.
Bellingcat-sjefen håper at datasettet som de nå samler inn for ettertiden vil bli brukt av myndigheter for å straffe krigsforbrytelser.
– Bellingcat har tidligere vist myndigheter at det er mulig å finne sannheten. Så ikke vær lat og gi opp. Med dette datasettet som vi samler sammen så tror vi det vil bli flere tiltaler mot myndigheter, sier Grozev og forteller at de vil dele materialet de samler inn med alle rettsinstanser som vil forfølge forbrytelser gjort under krigen, forteller Grozev.
