Ingunn Solheim forteller at tilbakemeldingene etter Ueinig-programmene har vært overveldende positive - og rørende.Foto: Jan Magnus Weiberg-Aurdal
Pressepodden:
NRK-profilen vil at mediene skal bli flinkere til å løse opp i polariserte debatter. Dette er hennes beste råd
– Det er mange krefter i Norge nå som utnytter små elementer i debattene til å polarisere og dyrke et fiendebilde, sier NRK-programleder Ingunn Solheim i Pressepodden.
Programmet følger opp konseptet med Einig? fra 2019, og ett av målene denne gangen er «å få deltagere i fastlåste og polariserte debatter til å nærme seg hverandre».
– Det er et debattprogram hvor vi tar de mest polariserte frontene på ulike temaer og ser om vi kan komme litt nærmere hverandre. Programmet heter Ueinig, for det er og blir folk. Det er også meningen, og det vil vi ha, forteller Solheim i Pressepodden.
– Men mange debatter havner på villspor, fordi man henger seg opp i en liten ting og det farer av gårde, legger hun til.
Hør episoden øverst i saken eller der hvor du finner podkast.
– Polarisert debattkultur
Solheim - som selv er en rutinert debattleder og journalist med tolv år i NRK bak seg - mener mediene bør gjøre mer for å løse opp i et stadig mer polarisert debattklima i Norge.
– Det er mange krefter i Norge nå som utnytter små elementer i debattene til å polarisere og dyrke et fiendebilde. Det mener jeg vi i mediene må ta ansvar for, sier hun.
– Gjør ikke mediene nok for å løse opp i debattene?
– Vi gjorde i hvert fall ikke nok før. Men det har skjedd mye de siste årene, og rapporten til Ytringsfrihetskommisjonen sa at Norge ikke er et veldig polarisert land. Men vi er ganske polarisert når det gjelder debattkultur, sier Solheim.
Hun erkjenner at statsfinansierte NRK er privilegerte som kan bruke tid og ressurser på et slikt debattprogram. Samtidig tror hun flere andre mediehus også kunne gjort sitt.
Solheim deler følgende tips:
– For det første: Ikke misforstå det med med å unngå polarisering at man skal ha «god stemning». Det er ikke det vi snakker om.
– En metode jeg bruker er for eksempel å sortere og finne ut hva partene faktisk er uenige om. Det er spennende å jakte på som journalist, sier hun.
Og fortsetter:
– Mange politikere er gode på holde liv i konflikten i debatter. Men hvis du kommer inn og spør hva konflikten her egentlig er, og hva man er uenige om, så ansvarliggjør du dem. Og da skjer det noe med dem, mener Solheim.
Hun nevner også at hun bruker tid på arrestere debattanter som mistenkeliggjør den andres motiv.
– Et spennende spørsmål da er: «Er det du som har bestemt deg for å oppfatte at det er dette de vil eller mener, eller har du grunnlag for å hevde dette?», sier Solheim.
– Dette er ikke snill journalistikk, det er ansvarliggjørende journalistikk, legger hun til.
Artikkelen fortsetter under bildet
– Folk elsker det
Solheim forteller at responsen på programmet har vært overveldende positiv og rørende.
– Innboksen min er full av - og nå er jeg kanskje litt ubeskjeden - at folk elsker det. De sier de trenger dette, og at det er befriende.
– En av de fineste responsene var fra en kvinne som etter episoden om ytringsfrihet skrev at dette var med tre menn hun var helt uenig med, men som hun nå likte mye bedre, forteller Solheim.
De tre mennene var Subjekt-redaktør Danby Choi, tidligere redaksjonssjef i Resett, Lars Akerhaug og Jamal Sheik, som står bak Instagram-kontoen Rasisme i Norge.
– Det høres kanskje litt naivt og snilt ut, men når man også kan bli litt glad i meningsmotstandere dine, så kan du ha tryggere og gøyere, og minst like spennende og harde debatter, sier Solheim.
I episoden snakker også Solheim om det mye omtalte programmet om kjønn som ikke ble noe av, hvilke presseetiske utfordringer det nye debattformatet ga, hvorfor man fortsatt også trenger det klassiske debattformatet og hvorfor hun mener Debatten nå er bedre enn da hun selv ledet programmet.
Hør episoden øverst i saken eller der hvor du finner podkast.