Ingunn Solheim vil fornye debattformatet - og oppdra politikere: – De er skikkelig dårlige på å lytte

I forrige uke hadde NRKs nye debattprogram Einig? premiere, med det enkle, men krevende formatet om at debattantene skal lytte til hverandre - og ikke avbryte.

– TV-debatter er ofte en kamp som skal vinnes, men hva hvis de samme deltakerne skal lytte til hverandre, ikke får avbryte, men heller stille spørsmål og snakker et språk som folk flest forstår. Hva skjer da? 

Det heter det i NRKs omtale av programmet, og det var også det som motiverte programleder Ingunn Solheim til å skape det nye konseptet.

For Solheim - som har vært en av NRKs fremste politiske journalister og debattledere de siste årene - hadde gått lei av det samme gamle sporet i det tradisjonelle debattformatet.

– Det er to grunner til at vi ville lage dette programmet. Den ene grunnen er at mange - både seere og politikere - har gått lei av kranglingen. Den gamle debattformen var klar for fornying. Ofte slutter debatter på samme sted som de starter og da er det ikke så spennende å følge med. Det var tydelig at ingen satt igjen med en god følelse etter debattene, hverken jeg, deltagerne eller seerne, forteller Solheim til Medier24.

– Den andre grunnen er mer kvantitativ, for vi begynte å se på seertallene. I 2002 hadde NRK en høy andel seere i alderen 30 til 50 år, som så på debattprogrammene. Den gruppen er blitt mye mindre. Men det er ingenting som tyder på at den gruppen er mindre samfunnsengasjerte, så jeg tror de er mulige å nå, sier Solheim.

– Strider mot instinktet til en debattleder

De to første programmene handlet om stridstemaene innvandring og klima. Fremover vil også betente saker som abort, likestilling og økonomi bli debattert. 

Ett av grepene redaksjonen måtte gjøre for å mildne frontene noe, var krevende for en rutinert debattveteran som Solheim.

– Det viktigste grepet vi gjorde strider egentlig litt mot instinktet til en debattleder. For under opptak måtte vi fokusere på god stemning i forkant, med digg lunsj og samtale mellom debattantene. I vanlige debatter prøver vi å holde de mer atskilt for å bevare spenningen, forteller hun. 

– Det vi da opplevde var at enkelte politikere ble bekymret for hvordan de skulle fremstå, og at folk skulle tro de ikke lenger sto for partiets program. Det var en uvant situasjon for dem, og de følte en redsel for å være utydelige. Det var en del psykologi og frykt med i bildet, sier Solheim.

Politikerne viste seg også å være krevende på en helt annen måte.

– Det var ikke vanskelig å få politikere til å være med, og få de til å skjønne ideen og konseptet i teorien. Men under opptak merket vi at politikerne har vanskelig for å lytte aktivt. Det er de skikkelig dårlige på. Politikere sier jo ofte de er ute mye ute og snakker - og lytter - til vanlige folk, men jeg er ikke helt sikker på om de lytter på ekte, sier Solheim lattermildt. 

– Du sier i introen til programmet at du vil gripe inn minst mulig. Måtte du gripe inn noen ganger, da?

– Ja, jeg måtte gripe inn en del. Programmer er sånn sett redigert litt, for det ble noen instrukser underveis - spesielt til politikerne. Det var fascinerende å se at det skjer noe med dem når jeg ikke er der. Vanligvis kan de bruke meg som en mellomperson, men i denne settingen må de se mer på hverandre og det ligner mer på en vanlig sosial situasjon, forteller Solheim.

– Har fått overveldende og rørende respons

Responsen på programmet har også vært god. Det første programmet hadde i løpet av den første uken ca 309 000 seere, hvorav 282 000 lineært og 27 000 digitalt, mens den andre episoden hadde 259 000 seere, med 237 000 lineært og 22 000 digitalt. 

Den direkte tilbakemeldingen til Solheim & Co. har også vært av det positive slaget.

– Vi har fått overveldende og rørende respons. Jeg har fått meldinger fra folk som sier de har fått et mer nyansert syn på partiet de er uenig med, og at de synes formatet er befriende, rørende og interessant. Det som også går igjen er at programmene er korte, og det er et kompliment, sier hun.

Solheim vil gjerne lage en ny sesong av programmet, men håper uansett den første sesongen vil gi ringvirkninger.

– Jeg håper programmet kan ha en oppdragende effekt. Jeg håper politiker ser at å oppføre seg på denne måten også kan vinne tillit, og kanskje nå ut til flere. Det er noe som er veldig rart med å mistenkeliggjøre motstandernes motiv hele tiden, eller å unngå å svare på spørsmål man får. Mange politikere har sett seg blinde på at de må snakke på en bestemt måte slik at folk på partikontoret blir fornøyde, sier hun.

Solheim ønsker for øvrig å understreke at selv om Einig? blir fornyet med en ny sesong, eller konseptet kopieres videre, så vil den ikke fjerne det tradisjonelle debattformatet helt.

– Det er viktig å få frem at dette formatet skal ikke erstatte den vanlige partilederdebatten, Debatten eller Dagsnytt18. Vi er fortsatt helt avhengige av å ha debatter ledet av programledere, sier Solheim.